Lang Natt & Party

I går hadde jeg en slags avskjedsfest i huset vårt. Dessverre var det (merkelig) mange som ikke kunne komme (er det noe jeg har sagt) så det ble et party på ca 10 stykker hvor fem av oss vender nesa mot nord nå på våren. Det er så merkelig at vi har bodd 4 år i et annet land. Jeg har nesten ikke lagt merke til det en gang, men jeg sitter nå her....


.. og aner ikke hvordan jeg skal flytte alle tingene mine hjem. 

Sjekk alle de ballongene! Det er godt jeg bor sammen med kreative venninner som veit å skape godt stemning. Jeg elsker ballonger. Og jeg fikk en helt NYDELIG tegning (!) av Joran (bilde over) og jeg var skråsikker hun hadde printa den ut fra google. 



Men den er helt ekte, penn og papir! Jeg trodde jeg var flink til å tegne helt til jeg møtte Joran. Fjeset mitt til høyre er jeg som innser tegnekunnskapene mine har vært under gjennomsnittet siden jeg var liten og mamma og pappa var de foreldrene. De som sier "SÅ FIN!" mens de ler seg i søvn på kvelden. Vi lever alle på noen hvite løgner. Shoutout til de foreldrene.


Det blir en lang natt. Jeg skriver fortsatt essay. Et essay jeg håpet skulle være ferdig i dag. Men neida. Så vidt halvveis. Men når jeg planlegger arbeidstid på et essay, tenker jeg ikke på all researchen som tar opp tiden hvor jeg ikke skriver ned ord! Heldigvis har jeg fortsatt god tid på meg. Det andre og siste essayet lurer i midten av neste uke. Spennende.

Da får jeg hvert fall mer tid til bloggen, for det er mange andre temaer jeg har veldig lyst til å ta opp. Noen ting jeg synes det bør snakkes om er prevensjon, sex og alkohol. Det høres nesten ut som en ny bok jeg kommer ut med til høsten, men ingen har fanget opp mitt unike talent riktig enda. Så jeg får nøye meg med bloggen!

Våknet klokka 13:00 i dag, tenkte bare hæ. Men klokka har blitt stilt fram, alle sammen, så vi er alle litt jetlagged i dag ;-) 

klem

 

vent til søndag

Siste skoledag i går! Nå skal jeg aldri gå inn på UCL for en forelesning igjen (mest sannsynlig) og det er veldig merkelig. Nå skal jeg liksom kunne alt og bare skrive på med alle oppgaver i hele verden. Det er lettere sagt enn gjort! Det er så kjedelig å lese om andres oppgaver, men for meg blir det en overlevelsesmetode. Men la meg nå skrive det på en litt annen måte.

Du veit når du skriver på en oppgave, og så finner du ut at det er egentlig ikke så mange kilder på emnet du skriver om?

Der har du litt av min frustrasjon akkurat nå. Men jeg vil skrive om denne boka, og jeg skal skrape inn ALLE kilder jeg kan få tak i. Har jeg bestemt meg, så skal det jaggu skje! Så om dette gjelder deg og, holdt ut! Ta fram dine intetanende gravende journalistikk-kunnskaper og GOOGLE i vei! Og les noen bøker kanskje (hvert fall skumme).

Ellers kan jeg lage en blogspot blogg med akkurat de kildene jeg trenger, skrevet av meg selv (anonym såklart). Men jeg liker å gjøre det på den rette måten (er ikke kriminell). Så vi får se hvordan det går! At jeg skal nå 3000 ord innen søndag virker veldig langt unna, men jeg har klart det før. En liten dæsj viljestyrke, en god porsjon selvdisiplin og en masser av selvtillit kan man klare det meste. 

Blogger igjen på søndag :-) Jenta må få seg litt pusterom sammen med Bonjour Tristesse.



Her har dere et klassisk eksempel av jente med viljestyrke, selvdisiplin og selvtillit (klarer meg ikke uten p-max, min venn)

Normalisering av terrorangrep

En forferdelig hendelse tok plass i London i dag. Dette skjedde i Westminster, rett ved stortinget (parlamentet) i England, flust av turister og mennesker som jobber i nærheten. Det er altså et av de mest folketunge stedene i London. Her finner du også Big Ben og London Eye.

London har vært under terrortrussel mange, mange ganger og det antas at det er et av de mest utsatte stedene i verden. Sikkerheten her er skjerpa pga dette. Det er kameraer overalt, politifolk overalt og det er rett og slett vanskelig å gjennomføre noen større handlinger enn det som skjedde i dag. Men det gjør det ikke noe bedre. For noen der ute har mistet sine kjære i noe så poengløst som en terrorhandling. Det er rett og slett helt jævlig.

Jeg var ikke i nærheten da det skjedde, for London er massivt og jeg bor i nord. Jeg bor da et godt stykke unna, og selv om jeg hadde vært på uni nede i central hadde jeg fortsatt vært langt unna. Det eneste jeg har lagt merke til er en god del ambulanser og politibiler på vei ned. Men det gir deg en reality-check uansett. Jeg føler meg jo litt redd og usikker, selv om jeg vet sjansen for at jeg er til stede på noe liknende er nærmest lik 0. Det er så viktig å huske på! 

Jeg ser mange som kommenterer at de nesten ikke føler noe etterhvert, fordi det har blitt så vanlig. Men terrorangrep har eksistert i mange år, og at media dekker det bedre sprer mer frykt og usikkerhet. Misforstå meg rett, det er viktig at media dekker det og at vi får informasjonen. Men jeg ville ikke anbefalt å henge ved TV'n hele dagen for å få med seg alt hvert eneste minutt. Jeg forstår også mennesker som synes det blir normalisert, og det føles ut som om man kommer til å oppleve noe liknende en dag. Men sjansene er så miniskule at du kan ikke se det for deg en gang! Det er ikke vanlig!

Så ikke bruk denne tiden på å bli redd, spesielt alle andre som bor i London. Vi bør bruke tiden på å holde sammen, være sterke og støttende, noe Norge gjorde så utrolig fint etter 22. juli. Det er vel det jeg prøver å få fram.

Ta vare på hverandre!



London <3

Hvorfor lenge sover du?


 

Det har blitt allmennkunnskap at vi trenger 8 timer søvn hver dag. En slags gylden regel å følge. Jeg sover sjeldent mindre enn 8 timer, men alt i alt trenger jeg mer enn de usle timene. For i følge en amerikansk undersøkelse gjelder ikke de 8 gyldne timene før du godt voksen. I artikkelen står det at nyfødte trenger 14-17 timer søvn. Det er ikke så overraskende, de sover jo hele tida. For tenåringer er det 8-10 timer, hvor mindre enn 7 ikke er anbefalt. Unge voksne (som er min kategori) trenger mellom 7-9 timer, og det er det samme for voksne. Forskjellen her er at mer enn 11 timer for unge voksne ikke er anbefalt, mens for voksne er det mer enn 10. 

Men husk at vi alle er forskjellige. Hun ene jeg bor med klarer seg fint på 6 timer, dvs at hun føler seg uthvilt. For meg føles det ut som om jeg skal falle om og dø, så jeg vet godt det ikke gjelder for denne kroppen. Jeg trenger mye søvn nå, noe som har forandret seg da jeg var liten for eksempel. Nå er jeg midt i en transaksjon fra B til A menneske, og merker at jo tidligere jeg står opp, jo bedre har jeg det med meg selv (klokka 5 i helvetesuka gjelder IKKE). 

I natt sov jeg 11 timer. Det var ikke et eneste punkt før dette jeg følte at jeg måtte stå opp. Jeg søvna rett for 23:00 og sov straka vagen til 11:00! (EDIT: Var litt mellomvåken, derav ikke 12 timer) Men hvorfor gjorde jeg det? Joda, i går hadde jeg tensjonshodpine så og si hele dagen, og da blir kroppen min så tappa for energi at jeg veit ikke, jeg. Det finnes alltid noen unntak nå og da.

Men sånn ellers i hverdagen om jeg skal stå opp 08:00 uten store problemer, må jeg søvne minst 23:00 - presis!


9 timer søvn hver natt omg how can I deal with lyf. Sovedyr!!
 

 

(Referanse HER)

 

Har du en forfatter innvendig? Her har du 5 enkle skrivetips

Kan vi bare understreke at jeg ikke har jobbet i bransjen i 67 år, jeg har egentlig jobbet i bransjen i eksakt 0 år. Men man studerer jo ikke for ingenting, og jeg må få lov til å si (uten å skryte) at jeg har en bachelor i kreativ skriving (og journalistikk) og tar nå en master i forlagbransjen (skryter). Så her er noen av de tingene jeg har lært som jeg ønsker å føre videre.

5 ENKLE SKRIVETIPS

- Bli kjent med karakterene dine

Om du ikke kjenner karakterene du skal skrive om, hvordan i alle dager skal du klare å skrive en hel bok? Ved mindre du utøver en ny og spennende hipsterisk måte å skrive på, så ta deg tid til karakterene! Noen forfattere bruker flere måneder på å bli kjent med dem. Lag et tankekart, eller skriv ned noen enkle spørsmål som karakterene dine kan svare på. Noe så enkelt som "hvor er du fra" for eksempel, og bli kjent! Det er så tydelig i teksten om forfatteren ikke kjenner karakteren han/henne skriver. 

- Hold alltid litt tilbake med beskrivelser av karakterene

Du trenger ikke fortelle meg i første avsnitt at Mette har på et rødt skjørt, langt, blondt hår, strømpebukse fordi det er november, grå boblejakke og bustete øyenbryn. Noen beskriver karakterene svært lite, eller ikke noe i det hele tatt. Jeg er mye mer interessert i å vite hva som foregår inne i hodene deres enn hvordan de ser ut (om det ikke er super-relevant for historien). Så hold litt tilbake med beskrivelsene av personer. Da virker det bare som om forfatteren ikke kjenner karakteren godt nok, og prøver å bli kjent i selve boka. Det funker dårlig.

- TEMPO!! VIKTIG!

Jeg er usikker på hva det kalles på norsk, men 'pacing' (tempo) er ekstremt viktig. Her kommer også det å "holde tilbake" inn. Du trenger ikke fortelle meg at Lars er lei seg fordi han mista kona si for noen måneder siden. For eksempel, hold tilbake grunnen til at Lars er lei seg, og utdyp følelsene hans og gjør leserne nysgjerrige på hva som har skjedd. Grunnen til sorgen hans er noe han kanskje ville ha holdt for seg selv uansett, så hvorfor røpe det tidlig? Her må du bli kjent med Lars først og selvfølgelig ;-) Når jeg leser utkast er det som regel tempo som ofte ikke funker, og hvor mange gjør feil. Og det er utrolig vanskelig, det er ikke så lett som det eksempelet jeg valgte, bare tenk nøye over hvor ting egentlig passer inn.

Her kommer et annet eksempel som kanskje er bedre: Si at Trude skal sette seg ned med familien sin for å få en beskjed. Hun ser for seg morens gylne hår som hun pleide å rufse til da hun var yngre. Så får hun beskjeden at moren har kreft. Det blir veldig sentimentalt med at Trude ser for seg at hun pleide å rufse til håret til moren, og det er tydelig at forfatter vet hva som skal skje. Dette bør komme på en senere anledning, for før Trude satte seg ned for å få beskjeden, var jo alt fint! Fordi din karakter har jo ingen aning, så ta hensyn til det.

- Gjennom karakterens øyne

Husk at alt du skriver skjer gjennom karakteren din, ikke deg. Det vil si at tingene du beskriver er det karakteren som oppfatter, og du må ta hensyn til dette når du skriver. Jeg vet at det er fort gjort å glemme dette (det har jeg gjort mange ganger selv).

- Bruk tid på det som er viktig

I kapittelet der Trude får beskjed at moren har fått kreft er det verdt å ta seg litt tid. Dette er et vendepunkt for Trude, og siden Trude er hovedkarakteren, er det et vendepunkt for boka. Om denne scenen varte i 5 setninger, hadde det bare blitt litt merkelig og det er lett å skjønne. Så utforsk vendepunktene i boka, og ta deg tid til dem.


Dette er kun basisregler som er greie å huske på når man skriver. Alt avhenger av sjanger, selvfølgelig (og om du eventuelt har noen hipsteriske plotter), men bare det å bli kjent med i hvert fall hovedkarakteren din vil nok gjøre boka enklere å skrive. Så det synes jeg nesten du bare må.

Ikke la forfatteren i deg leie gratis, dra nytte av han/henne nå og da!!! :-) Og ikke minst, husk på og les masse. Les alt!! ALT

klem



 

Studiedate med Marimor

Takk for alle fine ord angående artikkelen i Dagbladet. Setter virkelig STOR pris på det! 






I går var jeg på date. Med Mari. En av mine vakreste og smarteste venninner. Vi snakker gjerne om legalisering av prostitusjon og disponering av oljepenger. Og dumme bloggere. Man må jo ha noen kontraster. Men det får virkelig hjernen i gang, og jeg fikk skrevet 1000 ord på essayet mitt. Godt å ha en smart venn rundt seg når hjernen ikke helt finner veien selv!

Nå er jeg snart helt ferdig med første av 3 oppgaver (og etter det: masteroppgave). Det er rart at neste uke er siste uke med offisielle timer, så må jeg liksom finne ut av alt aleine. Får vel kanskje ta noen flere møter med Mari, tenker jeg. Vil hun bli min uoffisielle mentor i livet kanskje? 

Klem til alle andre studenter der ute, det er jammen ikke lett. Min neste kronikk blir om det. 

Neida.

 

Å være åpen om ting

I dag kom artikkelen min ut i Dagbladet om å være på sidelinja mot angst (LES HER). Det var en tekst jeg først hadde tenkt til å publisere her, men jeg ville så gjerne nå ut til flere, og er derfor evig takknemlig at Dagbladet ville publisere den isteden (sammenlignet mine 50 lesere om dagen).

Det jeg ønsker med denne artikkelen er å sette lys på støttespillerne mot angsten. De som står der gang på gang like støtt når den de elsker mister seg selv. Jeg ønsker og at folk, som i likhet med meg, går gjennom dette forstår at de også kan ta seg litt tid noen ganger, bare puste. For det er nemlig helt greit, du skal ikke miste deg selv totalt i din næres indre kamp. Du skal være en støtte, og for å klare dette må man hente energi og virkelig være på sitt beste. Derfor er det viktig for disse støttespillerne og ha sine egne bautaer, og jeg håper artikkelen min kunne fungere som en for de som ikke har noen. Jeg kan bare se for meg hvor tøft det er.

Jeg har blitt roset for min åpenhet, men for meg var det egentlig bare en selvfølge. Jeg ville være åpen om dette for å kunne hjelpe andre, det er jo ikke bare meg dette handler om. Jeg tenker først og fremst på andre når jeg velger å være åpen om noe personlig, og om det kan komme til nytte eller ei. Denne historien tror jeg er det.

Jack har vært så snill som lot meg fortelle om vår og ikke minst hans kamp. Det har ikke vært lett og han har mange ganger vært livredd for at jeg skal dra, med god grunn. Men jeg kunne aldri ha forlatt en som ligger så langt nede.

Å være nær en som har det så vondt har hjulpet meg å forstå psykisk sykdom på et helt nytt nivå. Dette er reelt, og dette skjer. Det er så utrolig hemmende at det kan faktisk ikke beskrives. For å kunne klare å stå støtt må man se etter hva man kan få igjen for det, uansett om dette er tung. Det viktigste er at du beholder troen på at det kan bli bedre.

Du skal ikke lete etter det blendende lyset når mørket står på som verst. Bare et lite skimt holder, og er du støttespilleren kan det være at det er nettopp deg. Så bruk det til noe godt.



La oss ta vare på hverandre og være forståelsesfulle. Psykisk sykdom er virkelig helt jævlig.

10 personlige spørsmål

Fant noen litt annerledes spørsmål man kan stille seg selv HER. Jeg er ikke så veldig glad i kleine quotes på Facebook og Instagram, og er egentlig ikke så veldig spirituell. Men disse spørsmålene tar jeg på strak arm, og sier kanskje litt mer om hvem jeg er som en person enn de standard spørsmålene alle bloggere går igjennom. 

 

1. Hvor gammel ville du vært hvis du ikke visste din alder?

Vanskelig å sette seg inn i... Jeg er 23 nå men i enkelte tilfeller kan jeg være både 9 og 58. Men ville tippet 25-26. 


2. Hva er verst; å mislykkes eller å aldri prøve?

Aldri prøve! Definitivt. Jeg skriver jo på denne bloggen, det er bevis nok! Ikke minst YouTube-kanalen min. Jeg var ganske engstelig for at vennene mine skulle synes det var teit, og det er det kanskje noen som synes og, men man må nesten bare legge fra seg sånne tanker. Hopp i det, prøv å nyt det for det det gir deg og ingen andre. 


3. Hvis livet er så kort, hvorfor gjør vi så mange ting vi ikke liker og liker så mange ting vi ikke gjør?

Jeg tror vi alle bryr oss litt for mye om hva alle andre tenker, og at vi har for mye å "miste". Det er vel kanskje det som står i veien for det meste. For å ta et veldig lett eksempel: Jeg begynner å bli ganske lei å skrive akademiske oppgaver, men for at jeg skal oppnå en mastergrad må jeg gjennom det. Jeg vil jo ha en mastergrad, og for å få den kan jeg ikke alltid gjøre ting jeg synes er veldig moro. Men det å ha en jobb man ikke trives i, det skjønner jeg ikke at folk orker. Jeg kan forstå at det er vanskelig å gå hvis man har vært der i mange år, men det er faktisk ikke verre enn å prøve seg på noe annet. Og blir det økonomisk vanskelig må man vel kanskje forberede seg på å leve et litt enklere liv - men kanskje lykkeligere til tross. 

Janice Joplin sa "Freedom is just another word for nothing left to lose" - KJØR DEBATT


4. Når alt er sagt og gjort, ville du ha sagt mer enn du har gjort?

Vanskelig å si. Jeg tror mange er mer prat enn praksis. Det er jeg og i visse situasjoner helt sikkert. Men jeg gjør det jeg kan for å få til noe godt for allmenheten, bare ved å ha denne bloggen hvor jeg kan ta opp vanskelige temaer, noe jeg har flere planer for (selv om det teknisk sett er prat, kan man komme langt med det og)


5. Hva er den ene tingen du helst vil forandre ved verden?

En ting er vanskelig, det er mye som ikke fungerer. Sykdom, fattigdom og urettferdighet er alle ting man ønsker forandring på, men jeg skulle ønske at det var slutt på krig og at verden kunne levd i harmoni om jeg måtte ha valgt en ting.

6. Hvis lykke var den nasjonale valutaen, hva slags arbeid ville gjøre deg rik?

Skrive hele dagen lang eller jobbe med tekst i en eller annen form. Om jeg ender opp som journalist eller forlegger, det vet jeg ikke, men jeg er sikker på at jeg kommer til å trives uansett. Det er jo ikke uten grunn at jeg har studert tekst og litteratur i snart 4 år. Det gjør meg ganske lykkelig i grunn! Skal jo fortsette til høsten så hadde dette vært betalt i lykkepenger hadde det vært Christian Ringes-tendenser på bankkontoen min.


7. Gjør du det du virkelig tror på, eller har du bare slått deg til ro med det du gjør?

Om jeg har tro på tekst og litteratur, eller! Det er ganske viktig for meg å vite at jeg gjør en forskjell, uansett hvor liten den er. Jeg har jobbet i omsorg i mange år og trivdes veldig godt med det, men skriving har alltid vært nummer 1 og jeg håper jeg treffer noen med det jeg skriver. Noe er bare humor og fjas, men det kan gjøre en forskjell det og. OG: Det er så mye bra litteratur der ute som har gjort en stor forskjell i menneskers liv, for min del var det "To Kill a Mockingbird".


8. Hvordan ville du levd livet annerledes dersom den gjennomsnittlige levealderen var 40 år?

Da er jeg over halvveis ferdig. Kanskje hadde jeg ikke valgt å studere i så mange år, og heller hoppet rett ut i arbeidslivet for å samle på opplevelser. Og så hadde jeg brukt langt mer av de usle kronene jeg har på konto til å reise. Jeg er litt for varsom når det kommer til akkurat det.


9. I hvilken grad har du faktisk hatt kontroll på kursen ditt liv har tatt?

Jeg vil si at jeg har vært heldig, for jeg har hatt full kontroll. Jeg har alltid gjort det jeg har lyst til, hvis ikke hadde jeg nok bodd i London noen år til for å være nærme kjæresten min. Jeg tenker jo mest på det å flytte til London, for det er nok den største avgjørelsen jeg har tatt! Men det var ikke så mange som hadde noe å si til det, for jeg var bestemt ;-)


10. Tenker du mest på om du gjør ting riktig, eller om du gjør de riktige tingene?

Jeg tenkte nok mye på hvordan jeg gjør ting, men prøver å huske på å gjøre de rette tingene fra start! Det er jo relativt. De siste årene har jeg vært veldig redd for å gjøre ting feil, men jeg merker at det begynner å prelle litt av. Jeg er selvfølgelig nøye med det jeg produserer, uansett form, men det er viktig å ikke la seg påvirke for mye og tro på det man selv gjør.



Noe jeg liker å bruke tid på er å gå turer med Tuva. Og mamma, da! Fint at ho får lufta seg, óg ;-) 

Et dypdykk i en glemt tid

Jeg har hatt min semi-trofaste mac i 3,5 år. Men det er ikke varigheten man tenker på når man først anskaffer seg en, det er ikke det minimalistiske designet eller de myke knappene som møter fingertuppene mine perfekt. Det er jo Photo Booth. 

Man kan vel si at jeg aldri kommer til å bli lei av Photo Booth. Noen vil kanskje påstå at den er litt utdadert mtp alle mulighetene man har i dag med telefonen og alle appene man kan laste ned. Men jeg kommer aldri til å glemme Photo Booth, en sann game changer for alle narsissister der ute.





















Dette gikk sånn halvveis utover familien min, men fortvil ikke. Tror kanskje mine falske øyevipper og stribleika hår overgår deres grimaser..


 I dag skriver jeg på oppgaven jeg har innlevering på neste uke. Har virkelig hatt noen flotte dager denne uka, men nå må jeg konse!

London Book Fair - Hva er det?

Jeg kom jo på at det er ikke sikkert alle veit hva London Book Fair er, og det kan jeg fortelle deg, for dette vil du vite (om du har noe som helst form for litterær interesse). London Bokmesse eller Forlagsmesse, er en gigantisk møteplass for boknerder og forlag over hele verden. Det er flere norske litterære verk representert og! (Jeg gikk rundt der og synes nesten ikke jeg hørte annet enn norsk). Men det er også en slags "playfield" for folk i bransjen hvor man kan selge rettigheter og kjøpe (selvom folk flest vil selge, vil jeg anta, spesielt de britiske fordi de oversetter dessverre svært lite i forhold til andre land. Kan Brexit snu denne triste trenden? Men dette er en digresjon og en samtale vi kan ha en annen dag). Også et sted for forleggere på tvers av forlag planlegge, snakke sammen, plotte.... Jeg vet ikke, jeg, det er veldig hemmelighetsfullt (og spennende). 

Dette er virkelig et sted å være som både forlegger, forfatter og bokselger. Det er mange forskjellige eventer man kan dra på, hvor kjente folk i bransjen snakker om aktuelle temaer. På morgenen i dag hørte vi blant annet på et panel som snakket om hvorvidt Brexit var en positivt eller negativ ting for bokbransjen. Vi dro også på et event som omhandlet suksessfulle kampanjer og hvordan man får det til, men også et panel bestående av kvinner om hvordan man får seg jobb i forlag, og bli mer selvsikker.

 

Det ble en veldig lang dag, men så verdt det! Det er så mange flotte bøker å se på og hyggelig folk å snakke med. Det er forlag fra Kina der, og de har en veldig interessant måte å produsere bøker på. De hadde blant annet bittesmå pop-up bøker som var  nydelige. De var for barn, men jeg er jo fortsatt et barn selv ;-)

Du må selvfølgelig ikke dra på LBF (men anbefales!), og kanskje dette ikke var det mest interessante du leste i dag. Men jeg synes det er viktig at NOEN fremmer litteratur i denne rosablogg-verden! Det er nesten en litt gjemt bransje man ikke veit så veldig mye om, men den er helt fantastisk.

Det er  mange flinke mennesker bak hver eneste bok du plukker opp, så sleng dem en tanke neste gang :-)

 

Lurer på om jeg noensinne vil ha bruk for denne

Sånn på ordentlig.







Jeg liker veldig godt å planlegge ting, og for at alt ikke skal gå helt inn i en annen mental bok kalt Glemmeboka, må jeg skrive ned det som skjer her. Noen ganger setter jeg meg hårete mål som jeg ikke klarer helt å fullføre, og da føler jeg meg jo håpløs. Noen dager glemmer jeg at jeg har den, jeg har jo ikke akkurat en viktig stilling i FN så det har gått fint for min del. Men jeg må bare bli vant til det, så blir jeg garantert en bedre person.

Denne boka er helt NYDELIG og jeg forelska meg i den mer i objektet i seg selv enn av praktiske årsaker. Men skal prøve å forbedre meg. 2017 her kommer jeg, liksom.

I dag skinner sola høyt i London! Skal prøve meg på gymmen etter en ukes pause for å se om beina henger med. Det må jeg si at det håper jeg jo. 

Jeg trodde ikke jeg skulle kjøpe noe på Harry Potter Studios men

Jeg gjorde jo det. Jeg er svak for alt som har med HP å gjøre. Jeg synes faktisk det er ganske tøft av meg, for aldri har jeg vist denne siden av meg selv til meg SELV en gang. Jeg sa det til bovenninnene mine tidligere i dag: Aldri har jeg trodd at jeg egentlig har vært noe særlig "nerdete" på noe, men når jeg tok tak i en helt ekte tryllestav i går var det akkurat den følelsen Harry fikk i den første boka. Det må ha blitt putta inn en vindmaskin ett eller annet sted i nærheten, jeg kunne ikke dra hjem uten den!

Så nå tenker jeg mye på om jeg skal skaffe meg psykolog snart.

Men det spiller ingen rolle, det var verdt det - sosiale tap eller ikke, noe må man lide. Jeg fikk tryllestaven til Professor Snape (Slur) og jeg har aldri følt meg så KUL.







Det er mange trylletriks jeg har lyst til å lære meg. Det som står på toppen er å trylle meg ned 5 kilo, trylle bort telefonterror og trylle hjem alle bøkene mine. Ser ut til at jeg må gjøre det helt selv.



Denne koppen skulle jeg jo ikke kjøpe. Men mens vi gikk rundt der, kom jeg alltid tilbake til denne.... Jeg tenkte "men herregud Mina, du skal flytte hjem snart, dette blir bare en ekstra kilo!! Det er ikke vits!! Du kan bestille liknende på Amazon!!" Men jeg eier ikke selvdisiplin når det kommer til Harry Potter.



Jeg liker sjokolade.....



DET ER JO KJEKT Å HA ET BOKMERKE MED HUMLESNURR PÅ



Ja.... Jeg veit. Utrolig bra kjøp.

Alt i alt endte det opp å bli dyrere å dra enn å kjøpe billetter. Litt sånn som svenskeferja. 



Det er godt jeg fyller opp lasten før jeg flytter, si.

HARRY POTTER STUDIOS

ÆÆÆÆ. I går var vi på Harry Potter studios og det har enda ikke gått opp for meg hvor fantastisk det var. Jeg visste det var bra, men ikke så bra. Jeg blir helt fattig med ord når jeg opplever slike ting. Jeg har valgt ut noen bilder å dele med dere, men velger å holde det meste litt hemmelig! Rett og slett for å ikke spoile for mye.

ÆÆÆÆ. Yesterday we went to the Harry Potter studios and I haven't yet realised how amazing it was. I mean, I knew it was good, but not THIS good. I just cannot explain. I've chosen some pictures to share with you but I'm keeping most of it a secret! Don't want to spoil too much of it!

Bildene er lagt ut i tilfeldig rekkefølge / Pictures in random order















Selv ikke verdensmester i redigering kan redde bildene kjæresten min tar / Not even the world champion of editing can save the pics my boyfriend takes.














lol







lol





Tro meg når jeg sier at jeg ikke en gang har lagt ut bilde av det ALLER beste med hele touren omg.

Believe you me when I say I haven't even posted the best thing about the WHOLE TOUR omg.



(it's not this)

Om valget står mellom Harry Potter Studios og en musikal, så vil jeg anbefale Harry P. Virkelig en opplevelse for livet! Det er jo musikaler og, men Harry gjorde mer inntrykk enn jeg hadde trodd ;-)

BEST DAY EVER


Kommer et innlegg i morgen om hva jeg kjøpte. Jeg er svak.

I'll show you tomorrow what I bought. I'm weak.

Harry Potter og sånn ser jeg ut

I dag stikker Jack og jeg til Harry Potter studios i Watford. Jeg tenkte at jeg måtte se litt magisk ut i dag, så jeg dro på mine beste modell-poses og satte i gang. Gleder meg!!!!! Legger ut bilder fra dagen seinere i dag. Lov å være sjalu. Stikker til Euston for der er det en portkey.



Nå må vi stikke

Mangel på vitamin-D og trebein

Jeg har aldri likt kjempegodt å være ute. Jeg veit at det er viktig for huden min, og at det gjør at jeg selv produserer vitamin-D, men jeg gidder liksom ikke. Jeg er kun ute når jeg skal et bestemt sted (ved mindre det er sommer, da får jeg dårlig samvittighet). Jeg spiser heller ikke riktig mat for å få i meg vitaminen, så man kan godt si at jeg er litt slapp for tida. Så denne diagnosen har jeg vært så generøs og gitt meg selv. Mest i et desperat håp om at det faktisk er det. Gir iallfall mening.

Jeg har hatt veldig mye hodepine som har gått utover hverdagen min i det siste, jeg klarer ikke fullføre en skoledag (10-16) uten å føle meg såpass sliten at jeg tror jeg skal falle om og har også ganske vondt i beina mine. De fantastiske beina mine som tar meg steder, for eksempel til gymmen som psyken min er avhengig av. Nå har jeg tatt meg en pause fra det, og strekker de kun ut en gang om dagen (snart kommer jeg ned i spagaten) isteden for å gå på gymmen. Det ene beinet har nemlig blitt så stivt, selvom jeg har vært flink til å tøye. Er klar over at jeg blir eldre, men får vel være grenser!

Men! En boks med litt vittaminer kommer min vei om noen få dager. Skriver egentlig dette innlegget for å dokumentere prosessen for meg selv, forstår nemlig veldig godt at dette ikke er interessant for noen andre enn nettopp meg selv. Deler heller ikke slike innlegg på Facebook, det er i hvert fall dårlig gjort.

Hilsen ei litta ert borti London med moderat helseangst. 


 

Ny Video


For en flåsete video. Ganske ekkel og.

Av diverse grunner fikk jeg ikke posta den i går, så ble i dag gitt.

Jeg er ikke feminist, men jeg er for likestilling

"Jeg tror ikke på feminisme, jeg vil bare at kvinner og menn skal ha de samme mulighetene her i verden"

Betegnelsen er dessverre fortsatt misforstått i samfunnet vårt i 2017. Mange ser for seg sinte damer med hår under armene og nesering som flasher puppene. Men om du også er for likestilling så har dere det samme målet til slutt. At det skal være helt OK at en dame får like høy lønn som en mann i samme stilling og at det ikke skal være diskriminering mot kvinner som velger å bli rørleggere. Men det skal også være OK at en mann tar på seg sykepleieruniformen på morgenen, og at han veit han kan det i framtiden fra han er et lite barn.

Definisjonen av feminisme er i korte trekk frihet, likestilling og rettferdighet for begge kjønn. Det vil si at hvis du er "for likestilling" så er du en feminist, enten du liker ordet eller ei. For ordet kan du godt mislike, det betyr ikke så mye. Det viktigste er at vi ser de problemene vi fortsatt har i dag, at vi fortsetter å kjempe for det som enda ikke er rett. Derfor trenger vi Kvinnedagen. Og uten de 'radikale' feministene som har banet vei for oss alle hadde vi nok ikke vært der vi er i dag, det vi vite. 

Men! Her kommer et BIG men. Vi skal ikke sette oss selv høyere enn menn. Vi skal ikke hate menn. Det er IKKE det feminisme er, og det er den misforståelsen som gjør meg mest irritert, fly forbanna. For kvinner har vært undertrykt i mange år, og er det fortsatt i store deler av verden, så det kan være lett å stille seg på kvinnenes side.

"Vi har vært gjennom mye dritt, og vi fortjener å være på toppen for en gang skyld!" 

Det er jo ikke det som er målet! Jeg ønsker ikke å se på meg selv som mer verdt enn noen andre mennesker, uavhengig av kjønn. Det jeg ser på meg selv som, er en god ressurs for samfunnet, og ikke et offer. 

De siste årene føler jeg at det korrekte begrepet har blitt mer utbredt og det er jeg veldig glad for. Men det er fortsatt mange der ute som spør hvorfor vi fortsatt har Kvinnedagen, og hvorfor heter det det når vi vil ha likestilling?

Vi lærer om historie på skolen for at det som har skjedd ikke skal gjenta seg. Kvinner, for eksempel, har vært gjennom mye dritt som vi ikke en gang kan forestille oss i Norge i dag. På starten av 1800-tallet hadde kvinner enten få eller absolutt ingen sosiale, juridiske eller økonomiske rettigheter. 

Et forsvar for kvinnenes rettigheter (1792) var et av de første feministiske kampskriftene skrevet av Mary Wollstonecraft, en engelsk forfatter. Hun ville at rettighetene gitt i den franske grunnloven skulle gjelde kvinner og. Flere skrifter kom etter dette, men på denne tiden var det dårlige kår og kvinner hadde ikke energi til å starte en feministbevegelse. Se for seg det!

Men før første verdenskrig var kvinnebevegelsen godt i gang. Kvinner ville ha stemmerett, og fikk det først på New Zealand i 1893 og Australia i 1902 (som begge var under engelsk styre, ironisk nok fikk ikke kvinner stemmerett på lik linje med menn før 1928 i England!). Appeller ble holdt for å fremme likestilling, men det nådde ikke fram. Da startet Emmeline Pankhurst og hennes datter, Christabel, gruppen Suffragettene. Dette var en mer radikal gruppe som tydde til ekstreme metoder for å få fram budskapet de hadde. De lenket seg fast til parlamentet, avbrøt valgmøter og gikk til sultestreik, blant annet. Emmeline's mann var også en sterk forkjemper for kvinners rettigheter.

Dette var en av mange historier for kvinnenes kamp. I Norge er vi heldige, og vi har kommet ekstremt langt sammenlignet med andre deler av verden. Norge var også tidlig ute med å få stemmerett for kvinner på lik linje med menn, 1913. Da hadde kvinnebevegelsen i Norge kjempet for dette i mer enn 30 år.

Og det er fortsatt ting som er verdt å kjempe for. Mye av dette vil gå på å lære andre om hva som er rett, lære våre barn hva som er riktig og behandle hverandre med respekt. 

Det er derfor vi har Kvinnedagen. For å huske, hedre og kjempe videre. 


Så gratulerer med dagen! Uansett hvor du er, hvem du er, hvordan du ser ut eller hva du heter. 

Når mensentrollet slippes løs på en paraplyløs mann

Jeg har vært sammen med kjæresten min i snart 3 år. På den tiden har vi fått til mye krangling. Noe er jeg stolt av, mens andre slag har jeg tapt og det er sjeldent noe midt i mellom. Nå krangler vi svært sjeldent, vi kjenner hverandre bedre nå og det er veldig lite sjalusi inne i bildet. Men noen ganger dere, noen ganger, kommer klørna fortsatt fram. Nyfila.

På søndag traff Jack en vond nerve. Jeg hadde redigert video hele dagen (se her) og var ekstremt sliten. Ikke hadde jeg spist noe særlig heller, fordi Jack og jeg skulle spise sammen når han skulle komme. Tror dere han dukker opp til tida han skal da? Nei. En time etter at han skulle vært hos meg, sender han meg melding om at han ikke kommer fordi det regner.

REGNER.

Jeg trodde jeg hadde eksplodert over hele Hendon. Det er da vel en aldeles DÅRLIG UNNSKYLDNING, JEG HADDE GÅTT, JEG HAR PARAPLY, sa jeg mens jeg fortsatte generøst videre med alle grunner til hvorfor det var en dårlig unnskyldning. Det er andre faktorer fra hans side jeg seff ikke har tatt med her, men begrunnelsen hans var til syvende og sist at det regna. Da klikka det totalt for meg. 

ALT VAR HANS FEIL, det var sikkert og visst! Det var han som var slem! Det var han som kom med unnskyldninger! Jeg vil ha PAUSE!!!!

Men. Jeg har mensen. Jeg hadde overbevist meg selv om at denne månedens rengjøring ikke hadde noe med humøret mitt å gjøre, selv om jeg alltid har vært sånn. Men ikke denne gangen! Eller? Kanskje nervene mine er 10 hakk mer følsomme enn vanlig, kanskje, bare litt. Jeg sendte melding til Frida og spurte om råd. Jack var nemlig på vei ned dagen etter i en rasende marsj når jeg sa at jeg ikke ville prate med han resten av dagen. "Hva skal jeg si, jeg klarer jo ikke å forklare meg når han kommer!"

Dessuten smiler jeg også hver eneste gang jeg er ukomfortabel. 

"STOP SMILING!!!!"

Men jeg klarer ikke. Jeg er sint på han helt inn til hjerterota, men jeg sitter der og smiler.

Etter litt bjeffing fram og tilbake, og litt stillhet, sier jeg det jeg lovte meg selv å ikke si.

"Unnskyld" mens jeg smiler.

For et nederlag. Det skal sies at han sa unnskyld mange ganger før jeg gadd å tenke på det, men det skulle jo ikke jeg! Han beklaget seg og sa at han selvfølgelig skulle kommet uansett, men jeg klarer ikke helt å svelge det. For man skal jo ikke bare be om tilgivelse uten å få konsekvenser! 

Konsekvensen var at jeg ikke skulle si unnskyld for min oppførsel. Nei jeg gjorde alt riktig. Ingenting var min feil. Men kanskje jeg overdrev litt. Bittelitt. Så fort jeg sa det var krangelen over med en gang, og vi lo av det og endelig kunne jeg blotte tenna uten å være ukomfortabel. Etterpå var Jack veldig fornøyd med seg selv siden han aldri nevnte Tante Rød oppe i det hele, og ville ha kudos. Det fikk han ikke.

Så vi ble enige om at Jack var dum og at jeg var hormonell. Så vant vi litt, begge to ;-)


Unge og forelska. Nå hater vi hverandre selvsagt!


I morgen kommer det ny video!
 

Skal jeg la pannelugg gro?



Jeg veit at det her er så nørd å skrive om, men det er noe jeg tenker en del på. Jeg synes det har vært flott å ha en pannelugg, men kanskje hakket mer irriterende for hårtypen min (tørr og krusete) som ikke matcher frisyren. Så jeg tror jeg skal la den gro eventuelt til en vakker dag hvor jeg har råd til å holde håret mitt under kontroll. Kan jo ha det på siden, men syntes det så kanskje hakket rarere ut.




Det får bare værra!

I dag begynner jeg på en av mange oppgaver som skal leveres de neste to månedene, og det får bli førsteprio fra nå av. Jeg synes selv jeg har vært flink til å blogge den korte tiden jeg har holdt på (et innlegg hver dag! Får jeg pris på Vixen eller?) og har store planer om å fortsette, men kanskje innholdet blir litt mer beskjedent eller kanskje enda bedre. Kjenner ikke meg selv på det punktet. Framtiden får dømme.

Har i hvert fall en video til som kommer ut denne uka, og den er ganske ekkel. Jeg er forresten alt for klein til å lage en "favourites"-video så den sløyfer jeg. Skriver nok heller et innlegg om det! Har serr 5 subscribers på Youtube liksom og en av dem er meg selv (subscribe her og hjelp).

Blåmandagsklem

Blindfolded Makeup Challenge

Enjoy!

Denne har blitt gjort en del ganger, og jeg kjente jeg ble irritert hver gang. Hvordan er det mulig å være så dårlig? Har man virkelig ikke et snev av muskelminne i det hele tatt? Så jeg tok saken i egne hender. Med Karolina, min samboer ( videoen er på engelsk fordi Karolina er fra Polen:S ).

Ha en fin søndag

JEG HAR BESTUKKET..

... romkameraten min til å bli med på ei litta video eller to. Så nå skal vi spille inn et par stykker som jeg håper mine fans vil sette pris på! Jeg er jo ingen erfaren Youtuber så jeg har ikke passende lys. Krysser fingra for at lyset ute holder seg litt lenger, og at selfie-lyset til Frida vil samarbeide. Jeg er usikker på om Frida veit at vi tar selfie-lyset hennes, men vit at det ikke var mitt påfunn. Men jeg syntes det var en god idé. Takk til deg, Frida.



Og da blir det lys, forhåpentligvis. Lys lys lys.

Lørdagsklem 


I bribed my roommate into making a video with me, so now we?re actually going to make a couple of videos that I hope my fans will appreciate. I am not an experienced Youtuber so I do not have proper lighting, but I hope the natural light stays for a little longer and that Frida?s selfie light will cooperate. I?m not sure whether Frida knows we?re using her selfie light, but it wasn?t my idea. But I thought it was a good one. Special thanks to Frida.

Light light light. 

Tester Nyx Color Correcting Palette

Det er viktig at jeg får teste ting før dere så dere slipper å gjøre et kjempedumt kjøp. Så jeg har valgt å teste den superpopulære colour correcting palette fra Nyx, som er en storfavoritt hos meg når det kommer til sminke. Har egentlig ikke kjempetro på denne colour correcting-greia som tar verden med storm (eller kanskje har gjort en liten periode) for jeg tror ikke det er så mye å forbedre på den vanlige kvinne/mann i gata. Føler at en tjukk foundation kan dekke til det meste. Men jeg tester allikevel, bare hyggelig.



Her er da paletten. Gul, grønn, lilla, lys rosa, og nærmere hudfarger.



Dette måtte jeg søke opp PÅ INTERNETT. Det følger ikke med en bruksanvisning, og det gjør det til og med til graviditetstester og de er idiotsikre! Hva i alle verdens dager skal jeg vite hva jeg gjør med en kremet grønnfarge? Hadde fort blitt en øyenskygge om jeg ikke hadde Google.



Sånn! Da har jeg gjort så godt som jeg kan. Putta grønt der rødhet skal dempes ned og det var jo overalt. Litt lilla i kinnene, syntes det var fint. Holdt meg unna panna for jeg veit ikke om det var så mye gærnt der.



Da må man dekke over. Jeg blenda ikke fargene ut noe som helst, bare lempa på med foundation. Jeg bruker True Match i fargen Fair (tror jeg, eller Light hvert fall nesten den lyseste eller den aller lyseste), og det er virkelig en all time favourite. Bare se på det catchet over. Må nok blende litt her.



Beauty Blender er ikke det eneste som er dødsviktig. Etterpå MÅ jeg ha noe som matter ut huden, hvis ikke er det synd på dere! Jeg skinner som et juletre hvis jeg ikke. Kombinasjonen av pudderet ovenfor og Nyx setting spray Matte holder huden min matt veldig mye lenger enn vanlig. Ved mindre jeg svetter i hjel. Gruer meg til sommern :-(



Da blir det sånn. Man skal ikke bruke så mye av det pudderet, det gjorde jeg. Og FIY - Jeg har sovet ganske dårlig i det siste. Jeg har poser unner øya, kanskje jeg egentlig har det hele tiden men prøver å unnskylde meg. Jeg har alltid poser unner øya og ingenting kan dekke over det. Takk for meg. Som dere ser i bilde over er jeg fortsatt litt blå innerst ved øyet. (Det veit jeg at jeg alltid er).



Bare et lite bonusbilde. Her ser du enda tydeligere at jeg er blå ved nesa (på grunn av den grønnfargen jeg ikke blenda ut godt nok) og ved øyet (min naturlige farge<3)





Result!!! Jeg synes den lillafargen lysner opp ganske bra, faktisk. Ellers synes jeg at jeg ser helt lik ut som alle andre dager med sminke. Man bør også huske på å blende ekstra godt ved nesa, det gadd ikke jeg. Så vil jeg også si at om man svetter mye eller veit man kommer til å gjøre det, anbefaler jeg det ikke. Da blir det en mølje av forskjellige kremer i tryne, men det kan jo ha noe med foundationen din å gjøre og. Men om man ikke gjør det holder foundationen seg på kanskje ekstra bra! 

Men trenger du dette sminkeverktøyet? 

Nei... Kanskje ikke. Men gøy er det. Om noen har noen flere tips så kom med dem, for jeg har faktisk klart å ødelegge en graviditetstest og.

Klem

NB!

Jeg er ingen sminkeekspert. Jeg aner egentlig ikke hva jeg gjør.

Februar: Måneden som gikk

Har det vært en bra måned for dere? Husker dere hva som har skjedd? For jeg blir like imponert hver gang bloggere drar fram alt som har skjedd. Men det gir jo mening. De har en logg på internet som minner dem på alt. Og det har jo jeg og! 

So here it goes: Månedens...

Opptur

Å få tilbringe leseuka mi hjemme i Norge! Det er SÅ DEILIG å komme hjem til (ikke bare mamma og pappa og Tuva) et kjøleskap som har mat i seg. Har som regel det her og, men jeg trenger ikke kjøpe noe hjemme. Jeg kan si "Mamma, kan du kjøpe med Biola fra buttikken?" (I real Andebudialekt) og hun bare kommer hjem med det og ber meg ikke betale noe for det. Jeg synes den ordning er flott og kan se for meg effektiviteten i en slik avtale for framtiden og. Klem til deg, mamma. Jeg gir også en klem til pappa for at han spanderte 3 nye bøker på meg! Jeg fikk To søstre, Hålke og Leve Posthornet som jeg nå skal gosse meg med i ukene framover.

Det er også en opptur at jeg har følt meg langt bedre i eget skinn enn på lenge! (hvis man ser bort ifra helt mot slutten av måneden). Jeg har ikke følt meg så humørsyk som tidligere og har rett og slett bare slappa litt av.



Nedtur

Hm... Egentlig er det ingenting deprimerende som har skjedd til å få æren av å bli Månedens Nedtur. Men noen ting som har skjedd denne måneden jeg ikke har satt kjempestor pris på: Han fyren som skulle filme lettinga og landinga på flyet til Norge. Han var en liten nedtur for min personlige grense og komfort. En annen kjip ting er at jeg har hatt en klump i halsen hver kveld i det siste, og da mener jeg en ordentlig klump som sikkert er fylt med stress jeg ikke en gang veit eksisterer! En stressklump. Den kommer og går samtidig med hyppige hodepiner som varer i kanskje 24 timer. Så får jeg kanskje en liten pause på en dag eller to. Men jeg tenker det er fordi jeg skal ha mensen. 

Mest Leste Innlegg

Er innlegget om at jeg flytter til Oslo, som du kan lese her. Var ikke overrasket av det akkurat. Det har vært planene mine en god stund så jeg har tenkt at alle veit det men det var visst ikke sånn! Jeg føler jeg beveger meg i snilefart mot hovedstaden i Norge, men jeg gleder meg veldig til å starte et nytt kapittel, som man sier.



Film

Det må vel bli La La Land. Nå er jeg usikker på om jeg faktisk så den i januar, men den dro jo med seg en hævv med Oscarer så da får det vel være lov. Jeg er jo veldig glad i musikaler generelt og synes musikken var helt fantastisk. Jeg likte også Manchester by the Sea veldig, veldig godt, men en musikal er vanskelig å kjempe mot hos meg. Moonlight var også veldig bra. Åja, nei sorry var egentlig Moonlight jeg skulle si.

(HAHAHHA jeg morsom)

Sammenkomst

Jeg er ikke glad i dem. Jeg setter sjeldent pris på dem. Men hver februar har jeg en sjelden sammenkomst med kjæresten min, Jack, og hans housemate som kaller seg Emil. Vi sitter nemlig igjennom hele Oscarnatten sammen og tipper over de forskjellige kategoriene. Alt fra Beste Film til Beste Animasjon Kort. Dette året var deg jeg som vant, selvfølgelig, da jeg liker å holde meg opplyst på selv de litt mindre betydelige kategoriene. Sånn er det gutta, dere må følge med mer!

Litt flaks må man ha og.

Jeg koste meg også veldig på venninnekveld hjemme i Tønsberg og Sky Garden med venninner fra UCL. Jeg føler egentlig at jeg har vært veldig sosial.


Jeg har planer om å lage en "favourites video" for februar hvor jeg snakker om hva jeg har likt mest denne måneden. Både forbrukervarer og litt andre mer normale ting. Stay tuned. Du veit det blir kleint!

Håper dere får en fantastisk første vårmåned! God vår.


Les også:

Vi Må Snakke om: Akne! (Og Diane og lol til Skinrepair)

Jetlag, Oscar og Akne

HouseTour video!

LagreLagre

Vi Må Snakke Om: Akne! (Og Diane og lol til Skinrepair)

"Drikk reint vann", "unngå sukker", "du må bare trene lissom", "du må bare vaske deg"

Har vi ikke alle hørt det en gang i blant? Jeg har i hvert fall blitt illsint av slike kommentarer. Cystisk akne handler ikke om noen av de tinga over. Jeg gjør jo alt det der. Huden min er ekstremt godt tatt vare på, jeg trener, spiser lite sukker og drikker reint vann. Hvorfor har jeg da, og mange andre, fortsatt kviser?

- PCOS -

Jeg har en slags "sykdom" som kalles Polycystisk Ovariesyndrom, kalles ofte bare PCOS for det er jo litt lettere å si (les mer HER). Jeg har da hormoner i ubalanse, dette gjør at jeg overproduserer talg og har også vært heldig med fet hud. Det er veldig lite som nytter annet enn antibiotika i kombinasjon med en sterk krem. Hvis sistnevnte ikke hjelper, er det en sterk kur som er vanlig å begynne på, men denne har enorme bivirkninger som ekstremt tørre lepper og helt forferdelig hud de første månedene. Jeg kommer ikke til å praise skinrepair i dette innlegget. Jeg blir ikke sponsa av Shay barberhøvel en gang.

- Bruk av Diane p-piller -

Jeg startet på Diane for snart ett år siden og den skal jo liksom hjelpe på kviser og akne. Det hjalp meg i hvert fall svært lite. Verdt å nevne at disse p-pillene ikke blir særlig anbefalt ved mindre du sliter med kviser, fet hud og økt hårvekst. Diane inneholder nemlig stoffer som motvirker det mannlige kjønnshormon, noe oss kvinns med PCOS har høyere nivåer av (Du finner mer informasjon her). I 2013 ble det klart at 4 kvinner i Frankrike døde av blodpropp ved bruk av Diane (Aftenposten, les her). 

Jeg veit at det har funka for veldig mange, men om det ikke gjør det ser jeg virkelig ingen grunn til å fortsette. Husk at det er større risiko for blodpropp enn andre p-piller ved bruk av denne pillen (referanse). Jeg røyker ikke, drikker sjeldent, er ung og relativt frisk, og om man er det er det selvfølgelig ikke tenkelig at man får blodpropp. Men det er alltid en viss risiko, og den må man være klar over. Ingen grunn til å bli paranoid, men det er jammen ikke lett når man går på slike piller. Derfor har jeg har bestemt meg for å avslutte mitt forhold til Diane. Når alle pillene er spist opp.

- Hvorfor ikke bare Skinrepair? -

Jeg har ingen utdannelse innen helse eller ernæring, dette er basert på legitime artikler. Jeg har ikke prøvd Skinrepair selv.

Skinrepair er et kosttilskudd som skal hjelpe mot kviser. Det har hjulpet mange av våre kjæreste toppbloggere som blir betalt tusenvis av kroner for å skrive om det. Så lurer man jo på om det funker, for det ser jo ut som om det har funket for dem? .... Men funker det for oss vanlig dødelige?

Innholdet i pillene er kollagen, sink, vitamin A, vitamin C, granateple og tomatekstrakt (fra skinrepair sine sider). Dette er tilskudd du får igjennom vanlig mat og, derfor er det anbefalt å ha et sunnere kosthold (dette har ikke funket for meg). Om det er lettere med piller kan du kjøpe vitaminene selv, spise et granateple og ta deg en tomat, liksom.

Det kan godt hende dette funker for noen, vil bare understreke at du ikke må kjøpe skinrepair for å få en finere hud. Så hva kan man spise for å få i seg vitaminene på naturlig vis?

Vitamin A - Fargerike frukt og grønnsaker, for eksempel gulrot. Du får det også i deg fra kjøtt og melkeprodukter, egg, smør og tran. Dette er jo noe de fleste spiser i Norge, så vi har alt i alt et godt nivå med vitamin A i kroppen (i Norge i følge kilden min). Vitamin A er viktig for huden, men enda viktigere for synet vårt. Man skal heller ikke ha for mye vitamin A. Dette kan man få om man tar et kosttilskudd som inneholder vitamin A over lenger tid. Så det har du mest sannsynlig nok av (kilde her). 

Vitamin C - Frukt, særlig sitrus, grønnsaker, bær og poteter. Vi lager ikke C vitamin i kroppen selv, så dette må vi få i oss, og det gjør de aller fleste. Det er sjeldent å ta en overdose på denne vitaminen. Det er svært nødvendig for dannelse av kollagen (kilde her)

Kollagen - Tenk at vi produserer dette i kroppen vår selv, dere! Hele 70% av brusken du har i leddene dine er av proteinet kollagen. Det er bra å få i seg kollagen og C vitamin samtidig, men mer viktig for de over 25-30. Da stopper vi gradvis å produsere det selv, noe som fører til rynker og andre aldringstegn. Det finnes mange flere kosttilskudd som tilbyr dette (Kilde her og her).

Sink - Kjøtt, fjærfe som kylling og kalkun, melk og melkeprodukter, fullkorn, egg, lever, fisk og skalldyr er gode kilder til Sink. Så om du har et sunt og variert kosthold er sjansen stor for at du får i deg nok Sink i hverdagen (kilde her). 

Så om du har et alt i alt sunt og variert kosthold som inneholder grønnsaker, frukt, bær etc., så ser det ut til at du har nok av dette i kroppen din selv. Om du har noen spesifikke sykdommer (som cøliaki for eksempel) så er det litt større sjans for at du trenger kosttilskudd, inkludert andre spesielle situasjoner. Vil også nevne at mye av melk og melkeprodukter ikke hjelper på kviser, tvert i mot. Men det er mange andre gode kilder å ta av!

Så er det dette med granateple og tomatekstrakt. Her finner jeg egentlig ingen artikler jeg stoler veldig på. Men om det er dette som gjør forskjellen i Skinrepair, så kan jeg gledelig meddele at dette kan du kjøpe utenom. Test det ut og let me know! Men jeg kan virkelig ikke tro at det hjelper såpass mye på huden for oss som virkelig sliter med vulkaner i trynet.

Det kan godt hende dette har funka bra for deg, og da sier jeg bare gratulerer. Men det er mye annet man kan ta tak i selv og, som er mye billigere i lengden! Mat må man ha uansett :-) (men man kan alltid unne seg litt lakris på en fredagskveld for eksempel. Ved mindre du er gravid, får jeg inn på øret her. Beklager digresjon men jeg elsker lakris)

UANSETT. Det jeg prøver å fa fram er at det er ikke noe revolusjonerende med Skinrepair, det er jeg ganske sikker på!

Huden min i 2016

                

... Har ikke vært bra. Dette er min dokumenterte kvisereise fra 2016. Det går litt opp og ned. Husker jeg var på hyttetur i sommer, og jeg hadde en VULKAN av en kvise på haka (det mest betente stedet i ansiktet mitt) og det var helt forferdelig å gå rundt med et sånt dyr. Den får jo egen puls etterhvert! Verk renner fra den stadig vekk, om man ikke sprekker den blir den stor og gul og sprekker av seg selv allikevel så men veit jo nesten ikke hva man skal gjøre. Og ikke minst gjør det jo kjempevondt! Jeg trodde jo at p-pillene kom til å hjelpe etterhvert, men i desember i fjor så jeg virkelig ikke noen annen utvei. 

- Bruk av antibiotika og aknekrem -

Etter første måned

   

Her har jeg gått på antibiotika kombinert med krem (fås kun på resept) i en måned. Her er det ikke noen C vitaminer som ordner opp, nei! Rein syre, gutta!! (Neida). Det ser fortsatt ganske fælt og betent ut her, men det blir gjerne litt verre i starten.  Jeg får også litt tørre lepper og tørr hud rundt øynene (blir en utfordring å ta på øyenskygge). Det svir litt de første gangene man tar på kremen, men det går seg til ganske fort. Man skal vel helst ikke være mye ute i sola når man bruker denne, så kjekt å begynne på vinteren i grunn. Man ser tydelig at jeg har fet hud og, så bevis nok en gang for at Diane ikke har funka for meg. 

Siden denne kuren ikke ble permanent sist gang jeg brukte den, skal jeg gå litt lenger på den denne gang (dette ble bestemt sammen med hudlegen). Om dette ikke funker må jeg på en enda sterkere kur.

To måneder







Nå er jeg snart halvveis! Ganske stor forbedring på tja, relativt kort tid. Kan ikke huske sist jeg hadde en vulkan. Eller jo, det var jo en måned siden. Uansett. Det føles lenger når man er vant til å ha i hvert fall en på lur for alltid. Jeg har fortsatt en del arr igjen men de aller fleste har blitt ganske smoothe. Nå tar jeg kun en pille hver dag (før var det 2) og smører på krem annenhver. Lever livet generelt. Og så mye lettere det er å ta på sminke og å kunne unne seg en foundation som ikke dekker som et lag med sement! Huden er fortsatt en del tørr, men har en veldig god fuktighetskrem som hjelper meg på min vei (det MÅ du ha!).

Forresten, jeg tror det er kremen som gjør det meste av jobben foreløpig. Kombinasjonen er veldig effektiv, men jeg har fortsatt også en del nupper på ryggen og på brystet (har kommet og gått siden for alltid) hvor jeg ikke har smurt kremen (det er grenser på hvor mye jeg gidder).


Det er et veldig normalt problem å ha, men man føler seg så aleine når man går i gjennom det. Man blir så veldig bevisst på de feilene man har, at man glemmer at alle andre kun ser på seg selv de og. Om du sliter med kviser er min største anbefaling, før du gjør NOE annet, bare å gå uten sminke. Det er vanskelig, men når du blir vant med det har du tatt tilbake ganske mye makt!! Og selvfølgelig ta kontakt med legen din. (EDIT: Forstår jo at det er en del gutter som ikke bruker sminke, dette var mest rettet mot voksne kvinner med vulkankviser. Er du ung, jente eller gutt, er det stor sjans for at det går over, hvis ikke bør man kontakte lege)

Denne lille kampen har gjort meg irritert og lei meg i mange år. Men den stakkars kroppen min kan jo ikke noe for det, så det å fokusere all aggresjon mot den nytter ikke. Her må man bare akseptere, og tenke som så at det finnes verre ting her i verden enn et forvridd speilbilde på grunn av overprodusert talg. 

Men fy fader så digg det er å føle seg 100% sikker uten sminke.

LagreLagreLagreLagre

Jetlag, Oscar og Akne

I går var verdens verste dag for meg. Etter å ha vært hele natten lys våken i Hollywood på Oscardutdelinga var jeg helt i ørska i går. Jeg visste ikke om jeg svevde eller var halvveis død. Jeg klarte å trykke på 'publiser' på Youtube videoen, noe jeg er veldig stolt av (SE DEN HER). YouTube-kanalen min heter Skammekroken og jeg lagde den for lenge siden. Men nå har jeg i hvert fall tatt den i bruk, og har store planer om å filme litt flere videoer, så håper noen vil følge med i hvert fall! Sjekk ut kanalen min ved å trykke HER og husk at du kan abonnere på den om du selv ønsker. Akkurat nå har jeg bare 2 og det er jo seff bra det og men har kanskje litt større ambisjoner for framtida. Vil i hvert fall klare 20! Så nå må du abonnere hvis ikke kommer jeg på døra di med øks.

Angående Oscar, jeg vant forresten! Altså ikke en Oscar men en intern konkurranse mellom meg selv, kjæresten min Jack og en random som kaller seg Emil. Jeg tippet 15 riktig, og det gikk jammen meg til pallen. Jeg var kanskje litt heldig med crazy tipping på noen av kategoriene vi absolutt ikke hadde peiling på (som årets animasjonsfilm kort for eksempel) men det er jo talent det og.

Har jobbet med et innlegg i hele kveld som omhandler mitt akne-problem. Det er ikke kjempegøy å legge ut sånne bilder av meg selv, men alt skal ikke være gøy heller. Om man har lyst til å normalisere noe som vanligvis (bokstavelig talt) dekkes over, må man være litt modig.

Det er mange som sliter med kviser som kvier seg for å ta av sminke foran andre og jeg føler dere, herregud som jeg gjør. Men nå har det seg slik at jeg har bodd i et ekkelt jentekollektiv i 2 år, så her er det ingen grenser lenger. Jeg er så vant til å se kvisene mine at jeg har gitt de navn. Så dere får et veldig reelt innblikk i mine hudproblemer i neste innlegg! (med illustrasjoner). Glede seg!!!

Nå skal jeg se Bloggerne før jeg kaster meg i seng etter en semi-lang dag. 



Har ikke noe nytt bilde å komme med dessverre, så da slenger jeg meg på en gammel klassiker!

HouseTour - Video!


Her er videoen av huset mitt som ble laget i går! Tar dere med gjennom kjøkken, stue, bad og 2 av soverommene :-) Håper dere får masse inspirasjon!


Er helt død etter nattens festligheter i Hollywood, men kan med hånden på hjerte si at det er det beste Oscarshowet jeg noensinne har sett. Håper Jimmy Kimmel kommer tilbake for han var helt rå. Og den 'lille' blemma helt på slutten blir historisk! Seff kjedelig for La La Land, men veldig gøy for oss (og John Travolta).

God mandag!


 

Innspilling av FILM





I dag har jeg brukt hele dagen på å være skuespiller! Det er jo et yrke jeg alltid har vært interessert i, så det var jaggu gøy å få prøve seg foran kamera. Jeg var jo selvfølgelig kjempeflink sa alle!!! Neida... Jobber litt med en video som jeg skal legge ut til uka. Det er ikke noe mindre enn en... HOUSE TOUR! Så nå er det bare å glede seg. Vårt fantastiske hus kan IKKE holdes hemmelig!

I kveld er det THE OSCARS og da skal jeg seff følge med hele natta. Spørs om jeg klarer å holde meg våken! Poster mine prognoser seinere i kveld :-)

#1 Tilfeldige Tanker - Vasaloppet, Pilotfrue og Jan Eggum

Har samlet opp noen tanker som har krysset hjernen min i det siste. Mange ting jeg lurer på, men også mye skvip som jeg ikke har brydd meg om så mye i ettertid.

Onsdag 15.02, 20:30

Noen ganger sender jeg tanker til de som har vært med på Luksusfellen.

Onsdag 15.02, 20.42

Det er så mange mennesker med på Vasaloppet. Men jeg skjønner ikke hvorfor.

Onsdag 15.02, 23:52

Håper Pilotfrue blir gravid.

Fredag 17.02, 19:09

Ulver kan brukes til mye.

Lørdag 18.02, 16:07

Pappa tror ingen noensinne har sagt de blir lykkelige av å høre på Jan Eggum.

Lørdag 18.02, 16:08

Jeg sa til pappa at jeg blir lykkelig av å høre på Jan Eggum.

Søndag 19.02, 00:12

Sliter med å puste ordentlig. Føles som om det ikke er nok oksygen for meg, at jeg krever mer enn andre. Har for mye ting på rommet.

Søndag 19.02, 11:40

Kommer det egentlig folk fra Svarstad?


Man kan jo begynne å lure på om man bare skal kutte ut å tenke totalt. Men dette er jo ekte tanker som tilfeldigvis passerer. Jeg skal ikke legge skjul på at det er mye rart som kommer min vei men jeg tror det er like rart (om ikke enda rarere) hos alle andre. Ble kjempeglad da Pilotfrue faktisk ble gravid og, men også veldig lei meg da det ikke varte så lenge. Så nå tenker jeg at jeg håper hun har det bra. Og at jeg er altfor følelsesmessig involvert i ukjente menneskers liv.


God Lørdag

 

Tester øyenbryn





HVILKE BILDE ER JEG FINEST PÅ?? <3

For noen år siden lekte jeg litt med øyenbryn for å se hvordan de forskjellige formene ville se ut på meg. Skrekk og horror herfra til månen. Det er i hvert fall en fin måte og finne ut av hvordan man ikke skal se ut for min del. Dette beviser bare hvor mye øyenbryn har å si, for på det øverste eksemplet ser dere hvor stor nesa mi blir med tanke på hvor stor den kanskje egentlig er. Typiske sperm-øyenbryn er no-go for meg. Bilde nr 2 til venstre er kunne-ønske-jeg-hadde-tjukke-bryn-men-har-ikke-det og det funker ikke for meg. Bilde ved siden av der igjen, typiske Edit Piaf-bryn, er heller ikke min ansiktsform noe glad i. 

Så har dere ingen bryn whatsoever og så min favoritt, som jeg gikk med HELE niende klasse, rookie-bryn. Tror kanskje bare at de var enda mørkere.

God helg!

Boklansering av Et norsk hus





I går dro Jack og jeg på en boklansering for Vigdis Hjorth sin Et norsk hus oversatt til engelsk! Det hele skjedde på universitetet mitt (UCL) siden forlaget der har publisert den. Boka fikk terningkast 5 i VG (les HER) og den får ikke noe mindre av meg. Synes den var helt fantastisk. Det Hjorth er veldig flink på, er å skrive interessant om noe som ikke høres ut som om det er det. Om noe så hverdagslig som et forhold mellom huseier og leietager, men det ligger så klart mye mer bak det enn som så. Jeg tenker fortsatt på boka stadig vekk og synes egentlig alle burde lese den.

Det var også veldig gøy å høre hva hun som oversatte den gikk igjennom, og hva slags rutiner hun har rundt det å oversette bok. Og det var noen setninger og hendelser der inne jeg tenker må ha vært ekstremt vanskelig å oversette effektivt. Men jaggu tror jeg ikke ho klarte det.


Og Vigdis virker som ei skikkelig ålreit dame! Vi kunne blitt venner. 

Anbefaler alle å kikke rundt på hva slags litteratureventer det er i London. Mange av de er HELT gratis, og det blir gjerne servert vin, kaker og kjeks. Hvem kan vel si nei til det?

Ingen fler innlegg kan lastes inn, Se arkiv

Last inn flere innlegg

minamadeleine

minamadeleine

Ei jovial jente som studerer Publishing på UCL. Bodd i London i nærmere 4 år, men vender snart nesa hjemover. Glad i litteratur, alenetid, tekst og hunder. @madelunk på sosiale medier

hits