GUESS WHO´S BACK

It´s me. 

Nå som jeg har flyttet til Norge igjen er det viktig at jeg gjør det tydelig at jeg har bodd fire år i utlandet ved å snike inn engelske setninger her og der. OMG so nice to see you guys again. Or write to you, like.

Finnes det noe kleinere?

Uten Frida er det ikke sikkert jeg hadde startet opp denne bloggen igjen, for hun er uten tvil min største fan. Så en liten shoutout til deg, min venn. Den eneste venninnen som leser bloggen min fast. Frekke, de andre!

Legger ved et bilde som illustrerer fint tilstanden min de siste tre ukene etter sommerjobben var over:

Legg til et mer fett hår og svetteringer så er det ganske riktig. Her er jeg på biblioteket i Tønsberg hvor jeg 'jobbet' med masteroppgaven. Når jeg ser på det nå, tenker jeg bare at ansiktet mitt er litt for lite sammenlignet med hode, noe er feil i hvert fall. Ting var ikke bra.

Men nå er det bra. Jeg har flytta til Oslo i et familiekollektiv uten like, og ting går som en drøm! Tror jeg i hvert fall... Her tar jeg ett par enkeltemner mens jeg forskyver jobbsøking så lenge det kan la seg gjøre, hvis jeg skal være helt ærlig. Hvis jeg skal være mindre ærlig, så er det fordi jeg elsker å studere. Men det er egentlig litt sannhet i det og, så vi slår dem sammen.

Jeg skal uansett satse mer på litt andre ting for å finne ut hva som virkelig er riktig for meg, og da gir studentlivet (slik det er nå) meg mulighet til å utforske det. Så får vi se. 

Snakes

pause


Jeg har nå absolutt ALLE tingene mine på norsk jord! Rart å tenke på at jeg ikke kan si nei, den ligger i London lenger, og heller må avsløre at jeg mister ting. Men det føles for det meste godt, altså. Var jo selvfølgelig kanskje den varmeste dagen i London på en GOD STUND (kanskje år???) og vi svettet i hjel alle mann. 60+ kilo bagasje er jo en utfordring, men tok den på strak arm. Og da virker det som om man alltid klarer det??

Jeg er dermed hjemme 100%, og mye har skjedd i det siste så det skal ikke stå på det. Men det er nettopp derfor jeg velger å legge denne bloggen på is fram til høsten når jeg flytter til Oslo! Så neste gang jeg blogger, skal dere få være med på flyttingen. Jeg har en god del spennende planer og idéer jeg gjerne vil utføre. På strak arm.

Sees i august!

klem

Du er dyktig i jobben din, Trine

Postit-lapper med positive beskjeder om kropp og selvbilde pryder mange dører, vegger og speil for tiden. Dette er en del av en kampanje kalt #postitgeriljaen, startet opp av Susanne Kaluza og Ulrikke Falch. Hensikten er å lette på kroppspresset, særlig blant unge i dag.

Tiltaket har fått gode tilbakemeldinger og omtale på blant annet Dagsrevyen, i NRK, Aftenposten og VG. Men ikke alle er like positive til postit-lappene med beskjedene: «du er god nok som du er» og «du klarer mer enn du tror».

Politisk redaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen, «tordner» mot post it stuntet i Aftenpodden. Eilertsen sier nemlig at hun heller ville ha «satt fyr» på en postit-lapp med beskjeden «du er fin uten sminke!». For Eilertsen bryr seg ikke om hun er fin uten sminke. Hun mener at stuntet går mot sin hensikt, at det å fortsette å snakke om kropp ikke hjelper. Hun er nemlig opptatt av andre ting, som å få høre at hun har «lært» noen noe nytt i et møte, og at hun er dyktig på jobben.

Eilertsen hinter til at hun ikke har gjort research om kampanjen, og at hun kanskje egentlig bare blir litt sinna. Det er ganske tydelig at Eilersen befinner seg i ukjent farvann.

Det er ikke så rart. Eilertsen er 48 år og suksessfull i en tøff bransje, det er klart at kroppspresset ikke rammer henne hardest. Det kan godt hende det aldri har det.

Om jeg har tolket utsagnet hennes korrekt, synes Eilertsen det er viktigere å fremme kvinner i arbeid. Vi skal føle oss selvsikre på det vi kvinner gjør, og ikke hvordan vi ser ut. Betyr det i det hele tatt noe om hvordan vi ser ut?

Jeg tror svaret er et rungende Ja, Trine. Dessverre.

Jeg ønsker å understreke at skjønner veldig godt hvorfor Eilertsen reagerer som hun gjør. Det er viktig å føle seg selvsikker i egen karriere, det er klart handlinger står høyere enn hvordan man ser ut. Men for mange unge i dag kan nettopp denne usikkerheten stoppe handlingen. Og dette gjelder ikke bare kvinner og jenter, men menn og gutter.

Det er så mye usikkerhet rundt kropp og utseende i dag, jeg tørr påstå enda mer enn da Eilertsen var ung. Det normale har blitt snudd på hodet med god hjelp av reklame i lang tid, men sosiale medier er den siste dråpen for veldig mange.

Når jeg går gjennom min egen «explore»-liste på Instagram, er det aller meste bilder av tynne jenter med thigh gaps. Sistnevnte har jeg ikke hatt siden jeg var 12, og disse jentene fra «explore» er jo alle i tenåringsalder. Hva jeg velger å gjøre med den informasjonen er opp til meg selv, men dette er ikke lett å styre etter dager og år med samme informasjon. Dag ut og dag inn. Spesielt for enda yngre kvinner og menn enn meg selv, som har vokst opp med dette.

Bilde er lånt fra Kristin Gjelsvik (styleconnection)
 

Du er ikke målgruppa, Trine. Du trenger det ikke. Du vet selv at du er bra nok, og jeg tror jammen du vet selv at du er flink på det du gjør. Jeg skulle gjerne heller sett deg starte en kampanje om selvtillit og respekt i arbeid, noe som også er et problem, enn å kritisere en kampanje som allerede viser tegn til suksess. For det handler ikke bare om å spre et positivt bilde på kropp, men også engasjementet til de unge som selv deltar i kampanjen.

Det er et interaktivt tiltak som kun sprer positivitet og glede, hvor unge kvinner og menn skriver ned gode ting på lapper sammen! Hvor fantastisk er ikke det? Jeg tror nemlig det handler mer om det sunne samholdet det har klart å skape enn noe annet.

En god kampanje må være enkel å forholde seg til for at folk skal forstå og slenge seg på. Dette tiltaket er lekende lett, hvor vanskelig er det egentlig å skrive ned noe positivt, enten det er om kropp eller selvtillit? Like lett som å gjøre seg opp en mening basert på en kort reportasje i Dagsrevyen.

Jeg har liten tro på at en påminnelse i et speil om at jeg er fin nok som jeg er, ikke skader meg eller noen andre i stor grad. For jeg vet det jo, egentlig. Men for meg selv og for så mange andre, ligger det litt for dypt. Det er fint at en enkel postit-lapp kan påminne oss om at vi er verdt noe selv om vi ikke ser ut som BikBok-modeller.

Så tusen takk til Ulrikke og Susanne for et flott, enkelt tiltak som har engasjert mange.

De er dyktige på det de gjør, og du er dyktig på det du gjør òg, Trine! 

LagreLagre

Jeg kjenner på alderen

Er det noe jeg har lagt merke til etter å ha kommet tilbake hit, er det at jeg vet ikke hvem noen er lenger. Det er ikke lenger de samme som jobber bak kassa på Meny, og det har til og med blitt forandringer i butikklokalene siden jeg levde i min gullalder her. Forandringer skremmer meg ikke, men det gjør alderen min. 

Du kan himle med øynene så mye du vil, jeg er klar over at jeg bare er 23, men vet du hva jeg tenkte om de på min alder i dag, da jeg var 18?

GAMMEL.

Så jeg har nå blitt gammel, en "eldre" i tenåringenes verden. Det finnes en hævv med yngre folk som er verdensmestere i noe, mens jeg sitter her og skriver på min gamle Macbook og klager over min «unge» alder. Var det dette jeg skulle bruke tiden min på?

Jeg har nå offisielt kommet til det punktet at jeg SIER ikke jeg er 24 før på slaget midnatt, natt til 7. juli. Dette er noe jeg må legge fra meg. Det bare svir litt innvendig å tenke på at jeg er i midten (I MIDTEN) av tjueåra, avhengig av hvordan du tolker det.


Det jeg egentlig skulle skrive om, var at jeg har vært husfrue #1 i dag. Matmor er ikke hjemme, derfor må jeg fø både min far og meg selv. Da tok jeg turen bort til meny for å handle inn alt av middager, og vet du hva. Bare det å komme på en middag gjør meg mindre kreativ. Etter at jeg kom på det, gikk det egentlig helt greit. Jeg er bare litt desorientert på Meny, jeg kjenner jo ikke butikken lenger. Så jeg brukte flaut lang tid der inne, men kom meg ut til slutt, gispende etter luft og kreativitet. Så fikk jeg handlet inn maling og spray, jaggu fikk jeg ikke lurt med meg litt godteri og. Det gikk fint til slutt. 

Nå kan jeg til og med kjøre selv, og jeg fikk det for meg at jeg egentlig er 100% independent woman. Har vel egentlig kjørt i noen år, men når du storhandler på butikken og kjører hjem føler jeg meg litt storkar. Nå er jeg voksen.

Så kanskje det ikke er så ille å bli eldre, egentlig. Jeg vet i hvert fall at jeg ikke noensinne vil være 18-år gamle meg igjen!



 

Savner jeg London?

Lol, ingen har spurt meg om det, men jeg spurte nettopp meg selv så da tenkte jeg at jeg kunne svare!



Nå har jeg loka rundt i Londons gater i 4 år og jeg har hatt det så utrolig gøy og blitt 87% mer voksen siden jeg flytta. Voksen blir man uansett om man liker det eller ei, men jeg liker å tro at årene i London har forma meg til å bli en litt bedre person. 

Det har vært mange tunge dager og, enkelte situasjoner hvor det har vært ekstra vanskelig å være langt unna familien. Jeg begynte vel å kjenne på hjemlengsel allerede i starten av første semester (rundt september, lol), og var ganske langt nede. Men jeg innså jo at det var svært lite å gjøre med det etterhvert, og så fikk jeg jo se fram til jul så da gikk det egentlig veldig fint!

I jula bestemte jeg meg for å flytte hjem til sommeren. Jeg ønsker å være nære familie og venner jeg har her, selv om jeg kommer til å savne turene til den store Sainsbury's for å kjøpe sjokoladepålegg og den gode frokostblandigen, stående på en ustabil tube med en svett armhule i ansiktet og gåturene til treningssenteret som utfordret viljestyrken ved å ha en McDonalds rett ved siden av. Jeg gikk aldri inn på den mækkern og det angrer jeg jo selvfølgelig på nå.



Ett av de første bildene jeg tok siden jeg flytta! Her bodde jeg i Halls.

Jeg kan nesten ikke tro at jeg ikke skal bo der lenger, og er usikker på om jeg fortsatt egentlig er klar over det. Jeg føler egentlig veldig lite, men lykkelig i øyeblikket. Da er det vel et godt tegn?

Blir en ganske kort visitt hjem til mor og far før jeg flytter til Oslo! Nå skal jeg ikke klage på ikke å ha familie i nærheten, for jeg skal jo bo med broren min og fetteren min. Jeg tror kanskje klagene kommer til å gå andre vei (no offence til guttakrutt)

Noen bilder å se tilbake på (mest gøy for meg)



Mathilde på skrå, O2-arena for 30 seconds to mars konsert



Hedvig og Jack, gikk i samme klasse som meg



Mamma og Jonas (bror) besøker!





Feirer litt jul















Det var noen bilder fra første året mitt! Da hadde jeg det veldig fint, men hadde helt hjertesorg siden jeg nesten ikke fikk se Jack på sommeren. Aldri har jeg kjent sånn smerte i hele mitt liv, det var HELT forferdelig. Nå er det sånn, ja ok. Det er rimelig deilig å slippe den følelsen hvert år!

Om noen lurer på hva jeg gjør med Jack, så har jeg ikke gjort han noen ting, bare trigga et avstandsforhold! 
Kommer nok til å bla fram flere bilder fra London en annen dag :-)

 

Klem

Mens vi venter på SKAM...

Kan du jo se litt på hva som mest sannsynlig blir min fremtidige skam!


Jeg sitter jo egentlig bare hjemme i masterhula mi og transcriber an HAUG med videoer, så jeg er ikke veldig gøy for tiden. MEN jeg jobber med en vlogg og hvordan jeg jobber med min masteroppgave! Kanskje vi kan motivere hverandre.

Jeg sliter litt med å forstå folk som jobber med en doktorgrad i 12 år akkurat nå, såpass kan jeg røpe.

Hjelp! Jeg flytter hjem til mamma og pappa!!


Men det går for det meste bra.

Tuva <3

støl i trynet



Jeg er så støl etter pappas løpetur-stønt at jeg kan faktisk ikke bevege meg normalt igjen. Men jeg veit jo at for å bli kvitt dette, må jeg jo bevege meg enda mer.

Vondt som det var tok jeg med meg Tuva, vi skulle gå tur.

"Kom Tuva, skal vi gå tur." 

(Tuva blir kjempeglad og vifter med halen)

"Ja, kom da"

Så kommer ho ikke. 

"MEN DU VIL JO GÅ TUR!!!!! KOM!!!!!"

Tuva nekter fortsatt. Kikker bare opp på matmor som har på seg treningsklær. 

(skal ikke matmor være me-"

"-NEI, KOM HER TUVA!!!! BARE DEG OG MEG!!!! KOS!!!"

Lunter litt motvillig mot meg mens mamma følger ho bort. Får snappa på ho båndet så hun må befale meg.

"NÅ SKAL VI GÅ TUR!!!!!!!"

(ok)

Men det var ikke ok, for etter at jeg hadde plukka opp avfallet hennes og hun hadde fått snusa litt rundt, så la hun SEG NED. 3 MINUTTER UNNA HUSET VÅRT (3 minutter unna matmor, tenkte Tuva).

Hvor er mamma


Her skal ingen ytterlige bevegelser skje, nei. Litt sånn som meg i ungdomsalder. 

"skal vi gå hjem" sier jeg.

(ja)

Så løp ho hjem, for da kunne ho gå framover plutselig.

Dyr.

Så jeg måtte bevege meg aleine for jeg orker jo ikke denne støle kroppen. 

Jeg er fortsatt støl om noen lurer på det.



Resten av dagen skal brukes til å bevege meg minimalt, jeg har virkelig gjort mitt. Håper det ikke varer så lenge, i morgen skal jeg tross alt begynne å skrive master, da må jeg være bevegelig for all frustrasjon og sinne.

klem

Løpetur som ikke går som planlagt



Dette er ikke et skryte-innlegg om at jeg har vært ute og løpt én gang. Det nærmeste det kommer er vel snikskryt, men det får leseren bedømme selv mot slutten av det jeg skal skrive.......

Jeg var ganske tøff i kjeften for en snau uke siden. Pappa spurte om jeg skulle være med og løpe halvmaraton om et års tid, og jeg ga han et tvilende 'tja'. Da startet ballen og rulle og så skulle jeg være med. Altså helt garantert.

Ok, tenkte jeg. Et halvmaraton innebærer å flytte på beina, såpass kunne jeg tenke meg fram til. Det har ikke jeg gjort siden krigen, og jeg visste det ville vekke vonde minner. Likevel tenkte jeg at detta kan jeg vel klare. Jeg er jo ikke utrent.

Siden jeg visstnok sa ja til å løpe halvmaraton ble pappa innstilt på å ha meg med på løpetur. Pappa er ganske sprek. Han har nettopp løpt et halvmaraton, men "realisten" i meg slo til. Hah, tenkte jeg. Lett, han røyker, hvor ille kan det bli, lissom.

Jeg har begynt å tro at røyking har minimal effekt på kondisjon, for pappa hoppet som et lykkelig ekorn lenger og lenger bort fra meg. Jeg peset bak som en overvektig elefant. Det var ille.

'Detta går bra!' sa pappa sikkert.

Hold kjeft, tenkte jeg. 

Vi skulle løpe 4 kilometer i ujevnt terreng. Det føles dermed fort som 1 mil. Helt i starten av denne mila, som jeg hadde fått for meg i hodet mitt, kjente jeg at jeg måtte tisse.

Det går greit, jeg kan fortsatt holde det gående.

Jeg skulle vel for fanken ikke stoppe. En full blære hadde jeg kanskje, men flotte, rosa lunger hadde jeg òg!

Jeg klarer dette.

Og gjett om jeg gjorde. Jeg løp som en gaselle gjennom skogen, om ikke en som var litt halvspist av en løve klarte jeg å komme meg gjennom uten større skader. Et par myggestikk og litt blodsmak senere var vi kommet oss ut av skogen, og da skulle vi endelig ta en liten pause.

Så fort vi stoppet opp, og jeg gjorde alt jeg kunne for å få igjen pusten, roet musklene mine seg sakte, men sikkert. Ikke bare en muskel, alle jeg hadde. Også den som snurper inn blæra. Jeg klarte ikke holde igjen.

'Pappa, jeg tisser!' sa jeg, lett panisk.

'Sett deg inn i buska ellerno, da' 

'Nei, jeg tisser på meg'

Jeg satte meg så fort jeg kunne ned i grøfta og trakk ned den klamme, trange 2xu tightsen og fikk lira ut de siste dråpene. Så reiste jeg meg opp igjen, kikka litt rundt meg og så alle husene som fikk panoramautsikt til min bare rumpe av en uheldig hendelse. 2xu er ikke akkurat lett å få på seg igjen heller, perfekt for sakte-TV.



'Jeg tissa serr på meg'

'Jaja'

Så jogga vi hjem igjen.

Jeg veit ikke helt hva det sier at jeg tisser på meg på den første joggeturen på en god stund, men trening for halvmaraton er godt i gang. Må vel tisse litt på meg da òg som en sann idrettsutøver.

Må man, så man.



Så ble det en lang dusj da jeg kom hjem, så jeg sparte ikke miljøet heller.

Tester Foundation: Born This Way, Lock It og True Match (fet hud, oily skin)

MEN VAR TRUE MATCH EN TRUE MATCH???

Jeg redder kanskje ikke verden, men forhåpentligvis noen andre svette tryner. 
La oss alle bare ta det chill og bake.

Bake hele dagen

ABONNER PÅ YOUTUBE-KANALEN MIN HER

Klem

Ikke en 'True Blogger'

Nå som jeg har litt tid til overs for første gang på en god stund (les: se Fargo uten dårlig samvittighet) burde jeg vel ha litt ekstra tid til å blogge? Men det er nettopp det. Når latskapen tar overhånd har man plutselig ikke tid til noe. Gleder meg til å begynne å jobbe. Da får jeg vel begynt på masteroppgaven også, besøke alle besteforeldrene i hele Norge, gå 10 turer med Tuva om dagen og trene til halvmaraton. Håper det er fler som kjenner seg igjen.

I dag fikk jeg jaggu tid til å bli påspandert lunsj i Stokke, og det er ikke så verst i seg selv.

Mamma og jeg. Like som to forskjellige dråper vann.



Og her er grunnen til at jeg aldri blir noe særlig av en blogger. Jeg spiser først, og sånn kommer det alltid til å være. Synes og det er langt mer interessant hva folk legger igjen på plettene. Sier ikke det litt mer om et menneske?

Jeg liker ikke tomat så godt.

Klem

Hjelp! Jeg flytter hjem til mamma og pappa!!

Er dette definisjonen på ikke å være suksessfull? Har jeg faila totalt? Skal jeg virkelig gå fra min glamorøse hverdag i en verdensmetropol, til en grøftekant i Andebu sentrum?

Herregud. Nå er jeg på vei hjem til Andebu for godt. Min tid i London er over, 4 år med blod, svette og masse tårer og nå skal jeg endelig hjem. Jeg har ikke helt klart å innse det enda, kanskje om et par dager. Det er en liten trøst at husvennene mine skal fortsette å bo i dette fantastiske huset som jeg har vært så glad i (og så utrolig forbanna på), da føler jeg at jeg ikke mister det helt. Ikke enda.



Men det er klart det blir litt annerledes å bo hjemme igjen. Denne gangen veit jeg at jeg ikke skal tilbake igjen på høsten. Jeg skal også begynne å en helt ny jobb i sommer, så det blir uvant å ikke dra til den jobben jeg har hatt de siste 4-5 årene... Dette er kanskje en av de største forandringene i mitt lille liv, og sett i perspektiv er jeg ganske heldig. Nå må pappa begynne å huske at jeg ikke liker ketchup og sennep.

Jeg trives godt i kjeledress og sokker langt opp etter leggen, mye mer komfortabelt enn høye hæler og rumpekorte skjørt. Godt jeg har kjæreste.

17 mai i London



Det var litt av et vær som møtte oss på morgenen. Men det er jo ikke uvant å våkne opp til regn på nasjonaldagen, følte meg nesten litt mer som hjemme! Spesielt da vi kom oss til Southwark park og alt var norsk, bortsett fra Karolina. Vi gikk glipp av tog og semi-kjent-politiker-tale, men var bra selvom. Jeg spiste pølse og solo, is frista liksom ikke var ganske kaldt.. Og hadde ikke bunad :( 



 















Borte bra, men hjemme er kjempe mye bedre. 17 mai i London er ikke en gang i nærheten av Andebu <3 Savner Andebu.

Neste år tenker jeg feiringen blir i Oslo, og der har jeg aldri feira før så det blir også spennende. Sikkert hakket mer liv enn hva jeg er vant til.

I morgen flytter jeg tilbake til Norge! 1 jente, 35 kilo. Fortsatt et godt stykke unna hva jeg selv veier, men fortsatt ganske mye så må oppføre meg litt som en maur. Lykke til til meg!

klem

 

Podcast: De jeg hører på i hvert fall



Jentegarderoben 2.0

Har vært en favoritt en GOD stund. En podcast jeg mener egentlig alle burde høre på, og jeg får meg ikke til å forstå at de ikke er i Se og Hør hver uke, podcasten deres er så utrolig bra. Det er ikke bare 'jentegreier' som blir snakket om, politikk og såkalte current events står sterkere enn noe annet. Og litt humør. Og et dryss av klamydia, det setter jeg pris på.

P3 Morgen

Jeg står aldri tidlig nok opp for dette, så podcast er fint. Har ikke hørt veldig lenge, men et mer jovialt program skal man vel lete lenge etter?

Venninna Di

Jeg er veldig glad i makeupmalin, og synes faktisk podcasten ble bedre da Ninni ble med! Føler at denne podcasten kan nå de litt yngre og, da de tar opp venninneproblemer (ofte sett på ungdomsskole og videregående). De er venninnene mine.



Tusvik og Tønne

Etter de INFAMOUS LISA-episoden begynte jeg å høre på disse to hønene. Det er ikke alt jeg synes er veldig moro, men noen ganger kjører de på med seriøs diskusjon inntullet i litt tøys, sånn jeg liker. 

Lørdagsrådet

OMG. JEG ELSKER LØRDAGSRÅDET, og jeg gir RÅD i KOR med panelet hver uke. Om de bare kunne hatt meg som gjest kunne jeg løst mange verdensproblemer der ute.

Harm og Hegseth 

Jeg dør av latter én gang i uka, og det er av disse to gutta. Og ingen må undervurdere Morten, han er ganske hysterisk han og. Det er ingen hemmelighet at det SKINNER gjennom hvor mye han ønsker å være ung, mens Vegard snakker Kardashian-engelsk.

Kjærlighetspodden

Jeg tok ikke med radioresepsjonen fordi det SIER SEG SELV, men kona til Steinar får være med. Kjærlighetspodden er drevet av Sissel Gran og Catrin Sagen, to psykologer som funderer over kjærligheten og med deres ekspertise gidder jeg faktisk å høre på.

klem

aldri vært så kul



Elsker disse buksene, og trosser det faktum at jeg faktisk blir litt lavere med dem på. #coolgirl #girlboss #kuljente93

Min siste onsdag er unnagjort, for om en uke er det 17. mai og ironisk nok tror jeg aldri at jeg har gledet meg like mye (feirer i London)! Har jobbet et par 17. mai-er de siste åra (blant annet da jeg var russ... Egen fri vilje altså, jeg var ikke den villeste russen) og ellers vært hjemme i Andebu. Jeg er glad i sistnevnte, men er vel kanskje greit å feire et annet sted etter 23 år i Andebu.

Ikke bare det, men det er faktisk festbonanza. For på lørdag er det EUROVISION. Jeg kan ikke beskrive hvor glad jeg er i grand prix, det har dessverre blitt en del av meg. Så til helga blir det glitter og champagne. 

Ellers har jeg lite å dele, men holder på med noe morsomt som kommer seinere.

Klem

Nye sko drepte føtter til kvinne (23)



Du og du, så herlig det er å kjøpe nye sko! Du og du, så herlig det er å ikke bruke compeed før det er for seint.

Siden jeg skulle begynne å jobbe på et engelsk kontor visste jeg at jeg måtte kjøpe meg nye, litt-finere-men-ikke-helt-pensko-sko. Jeg eier jo ikke en dritt av det. Så jeg tok til nettet jeg, klikket meg hjem et par helt nydelige sko til £30. Så skulle jeg bare gå dem ut litt, dro til butikken og hjem. Tenkte at jeg hadde litt vondt, men 'sånn er det med nye sko'. Litt må jeg jo tåle.



NEI. 'Sånn' er det ikke med nye sko. Ser jo ut som om jeg har gått Canada på tvers. Bare for å understreke, dette er mine føtter, ikke Lars Monsen. Laget av de stilige skoene over. Ikke av noen slafsete, halvspiste crispi valdres etter 134 dager.

Nå har tiden heldigvis leget sårene mine så jeg kan komme meg videre i livet mitt. Det var en hard tid.


Da var nok en dag over hos Bloomsbury, og tenke seg til. Jeg fikk FRI neste onsdag! For da er det jo tross alt syttende mai, så jeg bestemte at her, her skal jenta ha fri. Så det blir feiring her i London óg ;-) Min første uten bunad.. Semi-trist men mest godt. Er jo gjerne litt varmere her, så kanskje det er det beste (både for kroppstemperatur og min FEITE hud).

klem

 

Nok et flyttelass - med mama og papa (og litt Londontips)





For akkurat to uker siden tok mamma og pappa med seg en hel hævv med skit jeg egentlig ikke savner så mye nå. Det får meg til å tenke, trenger jeg det egentlig? Men jeg har faktisk veldig lite klær her nå, og har gått på jobb i samme outfit to dager på rad. Jeg er en av dem, ja. Men jeg har jo ikke noe annet!! Så mamma pls ta vare på det som er i koffertene. Klem.


mamma får sitte aleine!


Men for noen fantastiske foreldre jeg har som kommer og hjelper en stakkarslig sjel (meg). Det er faktisk ikke bare-bare å flytte land. Men da har jeg opplevd det og. Vi var jo seff turister da de kom over, og vi fikk (heldigvis) med oss mer enn den triste fornøyelsesparken i Brent Cross (bilde over, brent cross er der jeg bor så er ikke sommerfulger-i-magen-verdig). De av dere som trodde det var London Eye ved første øyekast kan skamme seg!

Lunch og UCL





Pappa har aldri vært på universitetet mitt, så jeg måtte jo bare. UCL er så NYDELIG og alle som ikke har vært der burde bli lei seg! Pappa ville aller mest se 'han dævve' men dessverre var han lukket for visning. Det ble noen tårer. (link til 'han dævve' her). Han sitter inne i en boks på skolen.



'La han nå få holde på'

London Maraton & Côte Brasserie







TA BILDE AV MEG!!


Vi kom oss jo ned til Tower Bridge JUST IN TIME for litt maraton-action. Pappa var så nysgjerrig at han gikk opp på brua og fulgte med, mens mamma og jeg ble igjen. Da fikk jeg endelig slappet av på litt fugledritt. Så jeg gikk rundt med dritt på rumpa i en god stund før mamma la merke til det. Men men, da var skaden allerede skjedd, så det fikk bare gå. Nevnte jeg at dette ikke akkurat var min dag? Vi kommer til det.

Etter at vi gikk rundt der en liten stund, kom vi tilbake til Côte Brasserie (langs elva mot Tower Bridge fra London Bridge stasjonen) og der hadde de helt NYDELIG mat! Kan anbefales på det sterkeste. Jeg hadde egentlig ganske lave forventinger siden det ligger midt i turistøyet, men det var fantastisk mat (vi var alle tre enige, og jeg kan bare si: mamma er ganske sta på mat (sorry mamma, men hallo)). De har noen flere restauranter i London, check it out. Ikke det billigste, men ikke dyreste heller. Litt sånn bob-bob.


Så glad

Borough Market & Notting Hill






Pappa ble så utrolig glad da han fant pølseboden!





Pappa er kanskje grisens verste fiende. Når han kommer hjem fra jobb er det ikke 'hei' eller 'hvordan går det', 'hyggelig å se deg'. Neida. 'PØLSEMINA!!!????' skriker han mens han stormer inn på kjøkkenet. Han kunne rett og slett ikke forlate Borough Market uten en ekte, tysk pølse. Både mamma og jeg følte denne Londonturen var litt pappas tur, egentlig. Han fikk gjøre mye gøy (for han). Fortjent.

Vi kjøpte også verdens BESTE sjokolade på Borough market, som var helt nydelig og jeg har egentlig ment å dra ned igjen for å kjøpe mer en god stund nå. Rart hva en fulltidsjobb gjør, har liksom ikke tid... Merkelig. Men verdt å sjekke ut! Har vært der før, men aldri for å aktivt gi dem penger, så denne gangen var mer gøy.

Så dro vi til Notting Hill. Og det er her ulykken min topper seg. Vi satte oss ned på en pub, drakk litt kaffe. Så skulle vi dra og det gjorde vi jo. Vi gikk i 10-15 minutter for å finne en buss som går til hotellet vårt. Så satte vi oss på bussen, og jeg tenkte at nå skal jeg jaggu ta et bilde. Så finner jeg ikke VESKA MI. Herregud, hvordan i alle verdens land og faenskap kan jeg glemme en veske som HENGER rundt skuldra mi???? HVOR ER DEN.

Vi LØP av bussen og ned til busstoppet vi hoppet på. Ikke der. Så gikk jeg videre på pur adrenalin for å finne skurken som hadde stjålet veska mi. Så sier mamma:

- Kan vi ikke ringe puben vi var på og spørre?

- JEG HUSKER JO IKKE NAVNET JOOOOO, sier jeg (skriker litt)

- Men jeg har kvitteringa her, sier mamma da.

Jeg har alltid likt å gjøre det motsatte av hva mamma sier og gjør, men her måtte min indre rebell vike. Mamma hadde rett, så ringte jeg puben.

- HAVE YOU GOT MY BAG??? ITS BLACK LEATHER AND NICE AND..... YEAH? YEAH??? THANK GOD, WE'LL BE RIGHT THERE!!!!





Her ser vi kongen av London med kaffe, pepsi max og øl. Kan det egentlig bli bedre? Definitivt pappas helg.

Bortsett fra fugledritt og glemt veske var det en veldig flott helg! Det er nemlig veldig ulikt meg å glemme slike ting, men jeg var ekstremt nervøs, for dagen etter begynte jeg i Bloomsbury. Da gjør jeg gjerne lite gjennomtenkte ting i nervøsitetens ånd (med et dryss av angst). 

Men nå er jeg veldig trygg, og for en følelse det er når man klarer ting! Har jo faktisk ikke vært i ny jobb på 5 år, så det var vel på tide siden jeg var så nervøs for det. 

Takk for en flott helg, mamma og pappa! Gleder meg SÅ TIL Å KOMME HJEM FOR ALLTID ;-) 

 

LagreLagre

To Første Uker i Internship (eller utplassering da)

Hei og hopper alle fluesopper!!

Den eneste grunnen til jeg ikke har blogga er at jeg rett og slett har brukt all energi på å lære meg opp i en ny jobb. For ja, jeg har vel så og si lært opp meg selv da det egentlig ikke har vært noe særlig opplæring. Det var veldig skummelt de to første dagene, og jeg hadde konstant hodepine den første uka.

Så, for dere som ikke veit hva jeg snakker om, ble jeg utplassert hos Bloomsbury Publishing her i London. Dette er noe vi alle må gjennom minst to uker av på masterstudiene. Jeg får så heldig å få Bloomsbury, det passet seg nemlig sånn, og har fått en hel måned hos dem. Nå er jeg halvveis, og har opparbeidet meg energi til endelig å skrive om det da jeg har vært zombie i nesten to uker.

Jeg ble plassert ved en pult i markedsføring og PR avdelingen min første dag, med en bunke med papirer jeg måtte lese gjennom. Stakkars hun som sitter ved siden av meg, hun fikk virkelig kjørt seg med spørsmål de første dagene (og tilfeldigvis er hun en av de mest opptatte menneskene på hele kontoret). Men man MÅ spørre! Uansett! Om jeg er litt usikker spør jeg heller en gang til. Har jo ikke lyst til å gjøre noen store feil, men noen små det må man bare tåle.

Her kommer noen flauser:

Jeg pakker ofte inn bøker i såkalte buk wraps (google) og min aller første dag klarte jeg å pakke en bok inn i to buk wraps. Nå, når jeg har vært der to uker, hadde jeg jo bare sent den uansett. Men jeg gikk å spurte hun som har litt 'ansvar' for meg, og hun bare lo og sa at det hadde hun gjort selv. Det var bare å sende, det gjør jo ingenting sånn egentlig. Var vel kanskje egentlig ikke så 'flaut', men det var min aller første dag og selv den minste ting.....

Jeg skulle stifte en del papier sammen en av de første dagene, og så gikk stifteren tom for stifter. Jeg, som ikke har skifta stift på en stifter siden 2009, klarte ikke å få opp stifteren.... Da lo hun som satt ved siden av meg, og spurte om jeg var seriøs. Skulle jo bare pekt på mitt blonde hår. Jeg kan skrive essay på 3000 ord, men ikke få opp en stifter. 

Noe som skjedde forrige onsdag var at jeg skulle på butikken. Jeg er jo ikke veldig voksen, og kjøper sjeldent i mitt vanlige liv det som jeg får på lista. På denne lista hadde hun skrevet 'mint'. Så tenkte jeg, OK... Det var jo litt rart, kunne kanskje spesifisert litt mer om hva slags mint hun vil ha. Så kommer jeg tilbake, kjøpte en pakke med mint og tenkte ikke noe mer på det. Så tar hun det ut av handleposen, og så begynner hun å le. For hun skulle jo ha mint leaves, ikke MINTS... Og ja, tror dere ikke det var hun som satt ved siden av meg nok en gang. Så delte hun ut mints til hele kontoret mens jeg skammet meg i svette og dumskap. Hun sa selv at hun syntes det var morsomt at jeg alltid gjorde blonde ting rundt henne. 

Det føles bedre at vi kan le av det, for de 'feilene' jeg har gjort har vært miniskule, så det betyr ikke så mye! Og så fikk alle seg litt mint da ;-)

Noen andre arbeidsoppgaver jeg har er å, ja, pakke inn bøker og sende dem vekk til journalister, forfattere, akademikere osv. Jeg jobber både med non-fiction og fiction. Andre ting er å svare på emails, gjøre research, lage showcards, lage etiketter, binde manuskripter, rydde i boden, hente post, dele ut post og mye annet rart. En oppgave jeg fikk sist fredag var å lese en bok (over tid seff) og skrive 12 punkter med diskusjonsspørsmål til lesegrupper. DET er den gøyeste oppgaven jeg har fått. Jeg satt på jobb og leste bok, kan det egentlig bli bedre!

Dagene er det ekstremt høyt tempo på for min del. Jeg er jo hele kontorets assistent på en måte, så jeg får mailer med oppgaver i hytt og i pine, og de veit jo aldri hvor mye arbeid jeg har. Nå sist fredag var det egentlig ganske stille, og veit dere hva. Det likte jeg ikke!! Jeg har kommet inn i rytmen med å balansere mange forskjellige oppgaver, som strengt tatt aldri tar like lang tid som jeg antar. Plutselig hadde jeg lite å gjøre og det var merkelig. Jeg er helt avhengig av å alltid ha noe å gjøre, det gir meg jo mestringsfølelse på slutten av dagen og.

Jeg føler at jeg gjør en bra jobb og at jeg faktisk er ganske nyttig! I England er det ganske vanlig å ha internships hele tiden for hvem som helst (ubetalt) så jeg tror nok de roterer enten hver andre uke eller hver måned. For når man har hatt en intern i over en måned, er man pliktet til å betale. Jeg skal ikke være der lenger enn akkurat 4 uker så de er trygge, sant. Reisa får jeg betalt i det minste.

Jeg veit ikke hvordan reglene er i Norge, men jeg tror nok at det er litt strengere rundt lønn for arbeid. Jeg tror ikke jeg kunne ha jobbet gratis i Cappelen Damm i en måned liksom (ring meg Cappelen Damm).

Alt i alt har jeg veldig gode erfaringer med å jobbe i forlag, og trives veldig godt! Jeg tror fortsatt jeg er litt nysgjerrig på redaktørarbeid (altså lese og bestemme hvilke manuskripter som skal publiseres, redigere osv) så det skal jeg nok gå for neste gang. Men PR og markedsføring er utrolig gøy, og man får virkelig bruk for fantasien og kreativiteten som man har, kanskje mer enn i noe annet departement. 

Jeg har dessverre ingen bilder, da mange av titlene ikke er ute enda, eller ikke er annonsert, så tror ikke det er på sin plass, da. Føler meg ganske viktig.



Her har vi et veldig relatert bilde av meg selv som akkurat skal til å blunke. 

Nå nærmer flyttingen seg med stormskritt, og gleder meg masse til andre erfaringer over sommeren! Og til å komme hjem til Tuva og Kira <3 (og resten av familien som på frekt vis facetima meg i går da de grilla ute i 20++ grader)

Nytt Rom

Ny leie, nytt rom.








Og nei da, jeg tror ikke at Sparebank1 kommer løpende etter meg for å ta eindomsbildene deres. Jeg tror heller ikke jeg er opp for en pris i 'Englands hyggeligste rom' men det funker veldig fint for lille meg som ikke er der veldig ofte... Og så betaler jeg en god del mindre i leie.

Men jeg savner mitt gamle rom og tenker på det ofte. Nå er det en annen husvenn som bor der, og det liker jeg dårlig. Men som alle andre ting kommer man seg over sånt. Etterhvert. Jeg prøver å se det positive. Lyset i enden av tunnelen. Alt det der.


Jeg flytter hjem om kun to uker nå, da jeg allerede har slått i hjel to uker på utplassering med Bloomsbury publishing (harry potter vet du..). Jeg kan fortelle litt mer om det i neste blogginnlegg, for jeg har nemlig planer om å starte opp denne lille bedriften som har gått i underskudd siden den ble opprettet :-)

Det er dedikasjon det!

Har blant annet gjort to feil som var ganske flaue allerede, men der har du meg. Ellers gir jeg meg selv en klapp på skuldra, synes jeg er flink. Nå blir det TacoLørdag!!!! KLEM

Kommer snart!

OK jeg har så mye å gjøre for tiden og jeg kan ikke fokusere på SKAM, Huskestue OG bloggen så sistnevnte må vike (fritidssyssel). Siden sist har jeg satt meg i fugledritt, glemt igjen veska mi på en pub og startet å jobbe i Bloomsbury for jobberfaring. Første dag gikk veldig bra.

Skal gå dypere inn i ting, men nå må jeg fokusere på litt andre ting :-)

KLEEEM

alles favorittblogger er nå tilbake

Enda mer forkjøla enn noen gang!

Du skjønner, jeg er ikke som Voe. Nei, jeg stopper ikke når ting "blir litt tøft" ;-(. ÅNEI. Jeg tar meg bare noen dager jeg så er jeg tilbake!!! Jeg har ingen ønsker om å "bare" være en "ernæringsstudent", NEIDA. "Bare" en kjæreste, "bare" en venninne. NOPE. I am THE friend, I am THE girlfriend liksom. Så her er jeg.



Kulere enn noensinne, kanskje den kuleste på hele Park Road. Selvutnevnt kjendis har jeg blitt, og det er lov. Hovedrolle i eget liv, jeg har vunnet Oscar denne påska. En nyfunnet selvtillit har truffet den hjernehalvdelen som styrer selvtillit og jeg innser at jeg kanskje er best av alle.

Merker dere at jeg prøver :S

Her er grunnen:

Herregud. Jeg aner ikke en gang hva jeg skriver. Er helt i tåka, for jeg fikk meg jaggu en overraskelse da jeg hadde enda ett essay igjen på 3000 ord. Trodde jeg var ferdig, men. I tillegg har jeg vondt i halsen så stakkars meg ;-( Og på mandag begynner jeg i internship. Jeg må være på topp, og aller mest kanskje selvtilliten. Så jeg prøver å fyre meg selv opp litt.

JEG ER BEST

Anyways. Påskeferie var deilig, og tror du ikke foreldrene mine ikke klarer å holde seg unna sitt favorittbarn! I morgen lander de i storbyen, og da blir det enda mer kos (og litt mindre essay-skriving..). Håper de tar med Tuva og Kira </3


Prøvde meg på en helt ny swag på vei til butikken. 

Uansett, deilig med litt ferie fra alt men skal blogge som vanlig fremover. Så sant forkjølelsen ikke blir bedre, men jeg pleier egentlig å være ganske oppegående selvom fordi jeg er jo kvinne.

Merker at jeg kommer til å fornærme flere og flere hvis jeg skriver mer akkurat nå og det inkludert meg selv. Flere punkter i denne bloggposten har fornærmet meg så nå takker jeg for i dag.

Snakkes i morgen!
 

WEDDING

Her kommer noen bilder jeg tok i bryllupet! Som den fotografen jeg ikke er, valgte kamera mitt å takke for seg da det ble mørkere. Heldigvis var det en ti hakk større profesjonell fotograf der for å ta seg av det! Så beklager kjære brudepar, her var det kun dårlige bilder av dere. Jeg har også valgt å legge ut bilder av de jeg føler meg trygg på ikke vil halshugge meg, så det går igjen med de samme menneskene. Spennende.

Here are some of the photos I took at the wedding. As I am not a photographer my camera took awful pictures once it was dark. Luckily there was indeed a professional photographer there to sort that out. So sorry to the dear bridal couple, I only have really terrible pictures of you. I also chose to post pictures of the people I feel certain won't behead me for it, so there's mostly pictures of the same people. Intriguing. 

(And please let me know if you, for some reason, is not happy with the photos I took. I personally thought I was amazing at it but you never know)







Trying to show off my significantly shorter Angie-legs



Frida is ready to party







The view from the restaurant! Ekebergrestauranten in Oslo.













This was like the best picture I could find with the bride. We all now know that if I was responsible for the photos they would have no pictures to look back at. Except for of their friends. Don't think it would be as nice for them!

Anywho, had a lovely time at such a beautiful wedding - with quite a view! 

sykemelding

Hei allaihopa!!

Beklager lite aktivitet her på bloggen. Til tross for det virker det som om mine lesere synes det var helt greit. Har nemlig ikke fått NOEN klager, og DET synes jeg er dårlig av dere!!!!!!! Men etter en liten (veldig ubetalt) sykemelding er jeg her igjen. (U)heldigvis. 

Jeg har kommet meg trygt til verdens beste land, vært i bryllup og gosset meg. I dag kom jeg meg til verdens beste lille bygd, og skal gosse meg enda litt mer. Jeg har hatt tekniske problemer med mitt eget hode i det siste, så har ikke fått blogget noe særlig. Det er meget fysisk. Herregud.

Har hatt hodepine nærmere konstant de siste ukene og nå gleder jeg meg til den skal gå vekk! Nå har jeg levert det som skal leveres så nå kan mamma og pappa servere meg kjærlighet, pleie og mat - som fungerer mye bedre enn ibux! Om noen har noen vettuge tips, kom gjerne med dem.

Men til noe langt viktigere (og mer interessant!) bryllupet i går var HELT nydelig!! JEG ELSKER BRYLLUP. Jeg håper vi aldri slutter å feire kjærligheten for det er faktisk lite som er mer moro, rørende og spektakulært. 



Hendon-jentene 2016. Er vel lett å spotte bruden! HELT NYDELIG.



Og her har dere meg. Finnes ikke mange nydelige bilder av meg fra denne kvelden, så dette får virkelig være bra. Tenker aldri på å ta ut snusen før blitzen blender, et litt forsinka forsett jeg skal jobbe videre med. Hvert fall til min egen bryllupsdag (tror kanskje jeg får slutte før den tid). Rart hvordan man får lyst til å gifte seg selv når man drar i bryllup! Lurer på om de som allerede er gift får lyst til å gjøre det igjen. 

Mer bilder i morgen!

Norge i morgen

... Så da har jeg sittet foran TV'n hele dagen. TV-programmer jeg har sett:

- Huskestue

- Huset

- Jaycee Lee Dugard-kidnappingen 

- Mother's Day

Nå har jeg nettopp levert en oppgave (takk gud) og skal nå hive i noe rusk i koffertene for morgendagen. Flyet går tidlig i morgen, og kommer til å befinne meg i Oslo på ettermiddagen. Og det er jeg glad for, for jeg kan ikke se SKAM her enda. Og litt glad for å se familien! Men først: bryllup.



Er vel ikke helt klar for det i dag, men det nærmer seg. Har nemlig lakka neglene. 

Snakkes i morgen!

Kjenner vi igjen dette smilet...



Åjadda. Alles GBK-jente tar jaggu turen i kveld... igjen.... Jeg reiser nemlig til Norge på tirsdag, så jeg skal ha en heidundranes ha-det-bra-fest for jentene jeg bor med. Så tar jeg de med meg under min feite vinge til GBK. Men de må betale selv :S

Jeg skal i bryllup neste uke, og begynner nå å innse at kjolen jeg skal ha på meg er ikke akkurat for stor. Så jeg tar litt av en sjanse her med en helg full av smågodt og burger. Ønsk meg lykke til.

Sommer i Påsken

Herregud. Det er så varmt i London nå! Så her må det skrives om vær!!! Ikke for å gjøre alle sjalu, men kanskje litt. I går var det nemlig 18 rolige grader her, så Jack og jeg bestemte oss for å dra til Hampstead Heath, en ganske stor park som ligger - kan du gjette - i Hampstead. Kunstnerens hjem her i London. Ikke mitt, det skal sies. Har ikke råd til det.







Handle inn litt drikke, kjeks og frukt og slå seg ned på en grønn flekk når det er så varmt er den eneste måten å takle det på. Hvis ikke kan man jo heller bare holde seg inne selvfølgelig. Jeg støtter det òg. 

Det som også er så fint med tidlige sommertemperaturer er at det er ikke så mange veps ute enda. Jeg speider alltid etter dem helt ubevisst, for jeg har et hat som sitter så dypt inne i sjela mi.










Her ser du rett inn til byen fra nord!

Jack og jeg feiret 3-årsdagen vår på budsjett, og er det ikke de som alltid blir best? Nei? (send mer penger).

Helt nydelig dag, anbefales for alle 3-årsdager. 


På kvelden i går så vi på Schindler's liste til langt på natt! En god lørdagskveld, selvom Jack ikke var like enig. Jeg skjønner jo at han kanskje hadde lyst til å se noe annet når vi "feirer" 3-årsdagen vår, men for å være helt ærlig hadde jeg glemt det litt når kvelden kom. Så da var det på med krigsdrama og joggebukse. I tillegg hadde jeg smågodt til overs fra kino på fredag, og det kribla i tærna når jeg tenkte på den posen. Smågodt er vanskelig å få tak i i London, men på kinoer har de en solid rad som regel.

GOD SØNDAG og velkommen til påske

Snapchat i det siste

Som vi vet er jeg dronningen og kongen av Snapchat. Jeg har gitt meg tittelen selv, for det er jo egentlig bare jeg som synes jeg er moro. Men det er viktig å ha det gøy med seg selv, skal jo tross alt være med meg resten av livet.


1. Her ser vi hvor nydelig været har vært i London i det siste! Tror det bare har vært én grå dag her denne uka, ellers strålende sol. Jeg skjønner ikke helt hva som skjer, men tror det er vår.

2. Denne snappen var en del av noe mer som jeg ikke husker så godt, men jeg så dokumentaren om Thea Steen og Petter Uteligger på samme morgen og det ga veldig inntrykk. Anbefales! (og er du over 25, #sjekkdeg!!)

3. LOL. Herregud. Jack som sover er veldig gøy. Han blir så morsk og sutrete. 

1. Sier vel sitt egentlig. Ligger ikke noe mer bak. Liker å være rett på jeg.

2. Sier også sitt.

3. Haha Joran ble helt fascinert av programmet vi så på, men ser vel ikke særlig enig ut i det som blir vist..??

1. Er fortsatt noe jeg lurer på.

2. Jeg er flink til å tegne, det vet vi! Har virkelig fått Pippi Langstrømpe opp i halsen etter denne uka.

3. 


1. Jeg satt i senga og skulle egentlig gjøre noe helt annet. Så la jeg merke til disse! I rakkern

2. Jeg som trodde jeg slapp unna. 

3. Gjorde ikke det. (skylder på mamma).

1. Har jo sett at mange har appelsinhud og strekkermerker, men som alle andre vanlige ting som alle andre gjør/liker, henger jeg litt etter! (selvom jeg nesten alltid har hatt det. Litt som hjernen som velger å ignorere nesa selvom den kan se den hele tida).

2. Nei! Det skal være visst!

3. ;-)



Om du vil følge meg på Snapchat er brukernavnet mitt @madelunk

 

SKAM

Kan nesten ikke fortsette denne bloggen uten å nevne SKAM akkurat nå. Sana, du er hjertelig velkommen til å ødelegge mitt liv de neste månedene. Bloomsbury får vente, kommer det en ny episode får alle holde kjeft å la meg være i fred. Denne sesongen har jeg SÅ trua på atte hjelp. Det er det som er så sjeldent med denne serien, hver sesong blir bare bedre og bedre.

NEIDA.... Jeg skal satse på at jeg ikke får ødelagt alt jeg egentlig bryr meg om i denne perioden, kanskje jeg bare skal vente til fredagsepisoden! Om jeg har viljestyrken i meg.... Leste også at de skal fikse det så folk i utlandet kan se. Jeg måtte få Frida til å sende meg videoen av traileren liksom. Jeg orker jo ikke et sånt liv.

Så kjære NRK - fiks it lissom.



FOTO: NRK

Påske-Lush

Nå er det snart påske folkens, og da går jeg alltid til innkjøp av diverse Lush-produkter. For det meste badebomber for det er livet mitt. Om du bor i London eller skal flytte hit til høsten, merk deg denne butikken! Det er en kjede som selger håndlagede, ferske produkter og du finner alt fra badebomber til tannkrem der. Det de selger er 100% vegetarisk, ikke testet på dyr og de har gode, etiske retningslinjer. Her er den engelske nettbutikken deres.

Om du ikke verken bor eller skal bo i London kan du sjekke ut nettbutikken deres her. Så krysser vi fingra for at jeg blir sponsa av dem i framtida. De har også noen butikker i Norge veit jeg, to i Oslo og én i Bergen og Trondheim. 

Skal du derimot på FERIE til London anbefaler jeg å hamstre det her! Langt billigere enn i Norge! (men verdt hver krone).

Jeg er jo ikke akkurat STINN, men jeg fikk med meg noen godsaker for det om! Jeg har linket til mer informasjon på hvert produkt, bare klikk på navnet. Da kan du se hvordan de ser ut i badet òg!





1. Baa Bar, bubble bar. Skal visstnok gjøre deg klar for en god natts søvn! Et lavenderbad uten like som gjør huden din myk som silke. Rimer nesten i hodet mitt. De lover visst gode drømmer og en bra morgendag. Gjenstår å se (men jeg tror dem).

2. Butterball, badebombe. Hvis du har tørr og sensitiv hud skal denne være bra. Er ganske viktig for meg at huden blir MJUK etterpå, men den er visst ikke bare det! Den inneholder noe så fint som ylang ylang som brukes for å behandle stress og depresjon. En must-have i eksamenstida. 

3. Scrubee, skrubb. Den er helt sjuk! Inneholder honning og kokossmør, men også kokos- og mandelskall som eksfolierer (?) huden godt. Den blir så MYK OG GOD ETTERPÅ hjelp.

4. Chick 'n' Mix, badebombe. Visstnok en helt fantastisk lukt, har ikke prøvd den enda. En av påskeproduktene (Lush kommer alltid med nye produkter rundt høytider, og noen kommer bare den ene gangen så raska på) men inneholder også en liten overraskelse.



OMG WHAT LIKE. 

Så nå skal jeg bade for harde livet dere

 

MARS: MÅNEDEN SOM GIKK

R.I.P mars 2017. Det er vel egentlig helt greit, for jeg tror de aller fleste var klar for enda mer vår i måneden april. Så legger jeg mars rooolig bak meg.

OPPTUR

Må vel være at jeg fikk publisert en artikkel som var veldig viktig for meg i Dagbladet. Bare hatt en positiv opplevelse med det hele! Fikk meg til og med min første hater, da ble jeg storkar. Men absolutt all feedback var positiv, og jeg følte det ble lettere for de rundt meg og Jack å forstå hva som faktisk foregår. Psykisk helse er seriøse greier dere. Kan leses her.

Det var også fantastisk moro på Harry Potter Studios, det skal sies!!

NEDTUR

Er jo alltid fælt at kjæresten min ikke har det bra, men det går alltids oppover! Jeg er mest sint for at han enda ikke har fått CBT hjelp av NHS (national health service). Han har det fortsatt vondt enkelte dager og da er det ingen tvil hva som blir nedturen. 

MEST LESTE INNLEGG

Ingen overraskelse for meg at det er nettopp innlegget mitt om akne her! Ikke bare-bare å poste noe sånt, men jeg tror det hjelper fler enn det ødelegger for meg. Det er så utrolig kjedelig å gå igjennom noe sånt og jeg synes det blir lettere når man prater om det.


BESTE BOK

Jeg tror jeg får for Helene Uri sin Hålke! Den er lettlest og inneholder samtidig mange fine ord. Handler om et gammelt ektepar som ripper opp i intriger når de må holde seg inne fordi det er for glatt ute.

BESTE FILM

Lilo & Stitch! En gammel favoritt hos meg som jeg egentlig aldri blir trøtt av. Jeg så den kanskje sånn 3 ganger på kort tid og det er sjeldent jeg kan med filmer. Det er ingen annen Dinsyefilm som får meg til å GRINE SOM EN KRAN. Jeg har inkludert Løvenes Konge her, ja. Ohana<3

SAMMENKOMST

Det har blitt viktig for meg å prøve å sette pris på de sosiale sammenkomstene jeg deltar i. I mars hadde jeg 'avskjedsfest' hvor romkameratene mine pynta stua full av ballonger! Det var en kjempefin kveld så er vel kanskje det sosiale eventet jeg satte mest pris på. Om jeg har glemt noe er det helt OK.


Koser meg på fest.


April har startet helt nydelig og har allerede en lang liste med oppturer der. Føler meg ganske heldig for tida.

 

Ingen fler innlegg kan lastes inn, Se arkiv

Last inn flere innlegg

minamadeleine

minamadeleine

Ei jovial jente som studerer Publishing på UCL. Bodd i London i nærmere 4 år, men vender snart nesa hjemover. Glad i litteratur, alenetid, tekst og hunder. @madelunk på sosiale medier

hits